Den norske modellen; mister arbeidstakersiden fotfestet?

SAMARBEID: – Min oppfordring er at politikere og ledere bør oppsøke informasjon om den norske modellen, for å kunne forstå hvorfor denne fortsatt er viktig og at den støtter opp om både samfunn, bedrifter og ansatte, skriver NITO-lederen..

SAMARBEID: – Min oppfordring er at politikere og ledere bør oppsøke informasjon om den norske modellen, for å kunne forstå hvorfor denne fortsatt er viktig og at den støtter opp om både samfunn, bedrifter og ansatte, skriver NITO-lederen.. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Som avdelingsleder for region Oppland i NITO, Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer, er jeg bekymret for den synkende organisasjonsgraden i Norge. Et organisert arbeidsliv er en viktig forutsetning for det som omtales som den norske modellen, altså samarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene. Det gode og organiserte arbeidslivet har gitt oss lavt konfliktnivå, god dialog mellom partene og forutsigbar lønnsdannelse som kommer alle til gode.

Om årsaken til lavere oppslutning om organisasjonene er at regjeringspartiene synes å ta lett på dette, eller om folk i arbeidslivet føler de har det bra nok, vil jeg ikke spekulere i. Det som er sikkert er at hvis andelen organiserte fortsetter å synke, vil et av de tre beina i den norske modellen svekkes og det blir enda vanskeligere å oppnå en troverdig maktbalanse i forhandlingssituasjoner.

Hanne Finnestrand, forsker og foreleser på NTNU, har skrevet en artikkelserie om medvirkning og medbestemmelse på norske arbeidsplasser. Hun beskriver hvordan det er skrevet metervis med litteratur om hvordan ledere skal bli innovative, omstillingsdyktige og framoverlente, men påpeker at den er veldig mangelfull når det kommer til tillitsvalgte og partssamarbeid. Dette kan skyldes at mye av undervisningsmaterialet kommer fra andre land, men sånn trenger det ikke være. Vår egen modell må vi undervise om, og skryte av. Den norske modellen baserer seg på et fungerende partssamarbeid, og har vært grunnlaget for hvordan det norske arbeidslivet har utviklet seg. Tillitsvalgte skoleres om den norske modellen, og forventer at de blir møtt av en part som også ser fordelene og ressursene i et slikt samarbeid. Mangelen på informasjon om den norske modellen i lederutdanningen er derfor en utfordring som det må tas tak i.

Harald Eia har laget en programserie som heter «Sånn er Norge». For de som vil ha en grei presentasjon av den norske modellen og hvordan den fungerer, så anbefaler jeg å se episode fire «Rik og lik» og episode seks «Tillit».

Så kom koronaviruset, som har gitt oss den største utfordringen for arbeidslivet siden andre verdenskrig. Arbeidsledigheten er rekordhøy, og vi kommer til å se flere permitteringer og bedriftskonkurser framover. I denne situasjonen står vi midt i endringer og omstillinger. Disse omstillingene er gjenstand for forhandlinger og drøftinger for partene i arbeidslivet. Det kan være permitteringer, nedbemanninger, avtale om bruk av hjemmekontor, endring av arbeidstid, produksjonsendringer eller etterutdanning. Fagorganisasjonene har sammen med statlige parter og arbeidsgivere kjempet for å få til avtaler som både kan begrense problemene, men også legge til rette for å bygge opp igjen samfunnet så snart det er mulig.

Arbeidslivet føles plutselig ikke lenger like trygt, og vi må forberede oss på at det vil komme mange endringer i tiden som kommer. Vi skal ha tilbake et velfungerende samfunn og et solid arbeidsliv. Det er ikke det samme som at alt skal bli som før. Vi vil se mye som blir annerledes, men annerledes kan bety en forbedring og ikke en trussel. Ved hjelp av tilliten til den norske modellen skal partene i samarbeid bygge opp igjen et samfunn og et arbeidsliv som er både robust og produktiv. Den store dugnaden er ikke over. Det organiserte arbeidsliv er også en dugnad.

Vi har alle forsikret huset vårt. Ikke fordi det er sannsynlig at det brenner, men fordi konsekvensene av en brann er svært store. På samme måte fungerer det organiserte arbeidsliv. Det er en sikkerhet om noe skulle oppstå på arbeidsplassen. Mange har dessverre nylig erfart at arbeidsplassen kan havne ut for endringer med konsekvenser de færreste kunne forutse. Da er det viktig å ikke stå alene, og å få støtte til å sikre at alle spilleregler i arbeidslivet følges.

Min oppfordring er at politikere og ledere bør oppsøke informasjon om den norske modellen, for å kunne forstå hvorfor denne fortsatt er viktig og at den støtter opp om både samfunn, bedrifter og ansatte. Dernest vil jeg oppfordre ansatte til å organisere seg. Ikke for å «ta makta», men for å fortsatt kunne være en solid forhandlingspartner i arbeidslivet.

Takk til alle dere der ute, som daglig kjemper for et godt arbeidsliv, rettigheter og demokrati. Takk til alle arbeidsgivere som forstår viktigheten av dette, og at bedriften faktisk har et konkurransefortrinn når forholdene er ordnede. Takk til dere som har støttet opp om alle nødvendige endringer i denne vanskelige tiden. Og til slutt takk for at dere som har mistet jobben eller er permittert holder ut. Samfunnet og arbeidslivet trenger dere i oppbyggingen, selv om det kan ta litt tid.

På veien oppover skal arbeidsgiverorganisasjonene, myndighetene og fagorganisasjonene i tråd med den norske modellen så raskt som mulig legge grunnlaget for et velfungerende og solid arbeidsliv bygget på tillit og respekt. Vi skal kjempe for at Norge fortsatt skal være det tryggeste og beste landet å bo og jobbe i. Vi skal tilbake til det normale, men det er viktig å huske at det vi kaller normalt alltid har vært gjenstand for endring. Bli med og bygg det nye normale, men ikke gjør det alene!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags