Åtte presteårsverk forsvinner

Stiftsdirektør Freddy Knutsen i Hamar Bispedømme.

Stiftsdirektør Freddy Knutsen i Hamar Bispedømme. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Dårlig økonomi tvinger Hamar bispedømme til å nedbemanne.

DEL

Totalt reduseres staben med 12 stillinger, som utgjør ni årsverk.

Ett av årsverkene tas i administrasjonen på bispedømmekontoret, de øvrige åtte er prestestillinger, opplyser stiftsdirektør Freddy Knutsen og økonomisjef Jon Arne Johansen Harby i en pressemelding.

Overfor Oppland Arbeiderblad utdyper Knutsen det med at 3,5 presteårsverk fjernes i vårt fylke og 4,5 forsvinner i Hedmark. I Vestoppland kuttes ett årsverk i Toten prosti, ett i Hadeland og Land prosti og et halvt i Valdres.

Nedbemanningen skal gjennomføres uten oppsigelser av fast ansatte.

Svekker kirken

Hamar bispedømmeråd vedtok i juni 2017 et omstillingsprogram med bakgrunn i en økonomisk underbalanse på ni millioner kroner. Flere kutt er allerede iverksatt.

«Dette er den mest omfattende nedbemanningen som Hamar bispedømme har måttet gjennomføre i senere tid. Kuttene vil svekke Kirkens evne til å gi bistand til mennesker i vanskelige livssituasjoner og føre til redusert tilstedeværelse og tilbud i mange lokalsamfunn», heter det i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Illustrasjonsbilde/arkiv

Illustrasjonsbilde/arkiv Foto:

Bakvendt utvikling

«Det er krevende at Kirken må nedbemanne når det lokalt etterspørres etter mer prest, ikke mindre prest. Dette gjelder både i møte med mennesker og inn mot ulike aktiviteter», skriver prestedømmet videre.

Hovedårsaken til at Hamar bispedømme må kutte ni av 126 årsverk er at bevilgningene fra staten til kirken ikke strekker til. Manglende kompensasjon fra staten for lønns- og prisvekst i 2016 tilsvarer halvparten av presteårsverkene som fjernes, skriver bispedømmeledelsen.

«Det er lite tilfredsstillende å ikke ha ressurser til å møte nye behov og utføre vårt samfunnsoppdrag slik vi ønsker», bemerker de.

Produktivitetskrav

Manglende kompensasjon for andre avtaler staten har inngått, samt innskrenkninger som følge av statens produktivitetskrav, utgjør det resterende beløpet som forårsaker nedbemanningen.

Ettersom ingen fast ansatte skal sies opp, vil det ta noe tid før nedbemanningen er utført.

De berørte menighetene er informert om tiltakene som skal gjennomføres.

– Ingen blir uten prest. Det vil være prest der folk bor, men de som organiserer prestetjenesten må organisere den på en litt annen måte. Når det for eksempel blir et helt årsverk mindre å spille på i Toten prosti, blir det litt mindre fleksibilitet for de andre prestene der, sier Freddy Knutsen til OA.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Stiftsdirektør Freddy Knutsen. Arkivbilde

Stiftsdirektør Freddy Knutsen. Arkivbilde

Omreisende prest

I Toten prosti – som dekker Gjøvik i tillegg til de to Toten-kommunene – er det prostipreststillingen bli borte. Dette er en prestestilling uten egen menighet, der den ansatte i stedet utfører arbeid i de ulike soknene etter behov.

– Vi har allerede foretatt reduksjonen i Toten prosti, vi hadde vakanse der. Det samme gjelder en del andre plasser, forteller Knutsen.

Også i Valdres er deler av nedbemanningen utført. Halvparten av den halve stillingen er borte, resten tas neste år.

– I Hadeland og Land er det foreløpig ikke redusert bemanning, og det vil ikke skje noe der i år, men et årsverk vil bli kuttet i prostiet etter hvert. Jevnaker vil bli noe berørt, samtidig blir det en omfordeling av ressurser i prostiet, sier stiftsdirektøren.

Mer arbeid på de andre

Knutsen forsikrer at det fortsatt vil bli aktivitet i alle kirker i Vestoppland og resten av bispedømmet.

– Det blir gudstjenester, bryllup og begravelser som før, sier han.

– Det vil da måtte bli mer å gjøre på de gjenværende prestene?

– Ja, det er det som er utfordringen nå; å se på hvordan prestetjenesten skal organiseres lokalt. Det arbeider de med i de enkelte prostier.

Artikkeltags