Etter min reise fra hytta på Totenåsen i sommer til denne utstillingen på Jevnaker tenkte jeg: Så heldig jeg er som kan få være med Vincent Van Gogh helt inn i hans kunstverk og også lære mer om hans liv – på en slik måte at mine sanser blir påvirket og som rører ved mine følelser på en måte jeg ikke trodde kunne være mulig med bruk at den type formidlingsteknologi. Før besøket var jeg skeptisk.
En jeg var sammen med, gråt så tårene trillet. Aldri har jeg blitt så rørt og berørt av å se tradisjonelle utstillinger av faktiske bilder på veggen i et galleri. Denne opplevelsen ga meg merverdi ved at bilder, tale og tekst, var fulgt opp med kloke valg av klassisk musikk. Jeg fikk lyst til å reise til Van Gogh Museum i Amsterdam for å se og oppleve mer! Jeg fikk mye for pengene!
Da jeg den 22. juli hørte på NRK Radio og leste Mona Pahle Bjerkes faglige anmeldelse på nettet, tenkte jeg: Hvordan kan det være mulig å oppleve en presentasjon av en kunstners vanskelige liv og hans geniale kunst så forskjellig? Hun sa blant annet.: «De glorete og skinnende skjermprojeksjonene radbrekker kunstverkene», «Angrep på sansene», « ... voldtekt av Vincent Van Gogh», «fullstendig manglende forståelse for kunst». «Inngangsbilletten er på intet mindre enn 180 kroner. Så dette er ikke bare en voldtekt, men også et ran».
Det er mange meninger om hva som gir gode kunstopplevelser. At de kunstfaglige, som Mona Pahle Bjerke, ser kunsten og kunstens presentasjoner annerledes enn «oss andre», er ikke uvanlig eller overraskende. Forskjeller i syn og meninger er bra og berikende, men at de som mener å ha faglig innsikt behøver å gå til en ordbruk og en retorikk som Mona Pahle Bjerke gjør i på NRK Radio og i sin anmeldelse, kan virke som om at den faglige innsikten her har måttet vike. Ord som f.eks. «voldtekt» og «ran» hører jeg som regel fra personer med helt andre profesjoner. Fra en universitetsutdannet kunstkritiker virker det lite «faglig». Er det fagutdanningens pris – og min mangel på slik faglig kunnskap, at samme presentasjon blir som helvete for den ene og som himmel for den andre?
I de fleste andre sammenhenger, vil jeg lytte og verdsette det som kommer fra fagfolk og jeg vil vanligvis ubetinget hevde at faglig kunnskap og profesjonsvurderinger trengs. Men ikke i her! Fordi jeg deler det André Bjerke sa, skrev og mente om kunsten og kunstneren (fra hans prolog til Kunstnerforeningen jubileum i 1952):
« ... For kunsten er mer enn et fag, den er mere enn kallet for utvalgte få –
den er formende kraft i oss alle …».
På direkten på NRK Radio og uten reservasjon og uten andre debattanter i studio, frarådet Mona Pahle Bjerke andre å ta turen til Jevnaker i denne anledningen, men heller ta turen til Kistefos Museum. For meg var denne turen fra Totenåsen verd en egen reise! – Og Kistefos Museum er absolutt verd en omvei!