I 2022 løfter vi akademisk ytringsfrihet ved NTNU og skal følge opp kontinuerlig i årene som kommer. Jeg er glad for at Kierulf-utvalgets rapport om de krevende problemstillingene som akademisk ytringsfrihet reiser, kommer nå. Vi har, som mange andre, erfart at akademisk ytringsfrihet er et krevende tema som krever større oppmerksomhet. Kierulf-utvalget bidrar med gode råd.

Det er av aller største betydning at vi verner om og sikrer den akademiske ytringsfriheten. Det finnes ikke noe alternativ til en åpen og kunnskapsbasert offentlig debatt. Pandemihåndteringen er et godt eksempel på at vi trenger kunnskapsbasert diskusjon om vanskelige temaer..

Jeg setter også stor pris på Kierulf-utvalgets avgrensing av akademisk ytringsfrihet i forhold til den generelle ytringsfriheten, og at det stilles kvalitative krav til den akademiske ytringsfriheten. Den akademiske ytringsfriheten bygger på et system av kvalitetskontroll gjennom fagfelleskap og vitenskapelige metoder.

Ytringsklimaet har blitt tøffere, det viser OsloMet-rapporten med all tydelighet. Ved NTNU har vi mange vitenskapelige ansatte som til fulle har fått merke hvor sterkt ytre press du kan bli utsatt for hvis du legger fram forskningsresultater om kontroversielle temaer.

Forteller du offentligheten om din forskning, kan du oppleve å kjenne trykket fra kommentarfeltene, sosiale medier, fra interesseorganisasjoner og fra fagpersoner. Og det må du tåle, for én forsker og ett forskningsresultat forvalter ikke hele sannheten. Men debatten må være saklig. Når ytringsklimaet blir hardere, er det dessverre mange akademikere som kvier seg for å delta. Dette er ikke bare en trussel mot den kunnskapsbaserte offentlige debatten, men mot ytringsfriheten i seg selv – og mot demokratiet.

Det er farlig når motstemmene kveles av uakseptabel oppførsel.

Jeg ønsker at flere av våre vitenskapelige ansatte deltar i samfunnsdebatten med sin kunnskap. De må gjerne også fortelle om tvil og usikkerhet. Jeg mener det er viktig med en debatt hvor det er rom for nyanser og gjerne også uenighet mellom eksperter – i konstruktive former. Det viser at kunnskapsproduksjonen har vært fri, og det inngir tillit.

Et bevisst og aktivt forhold til ytringsfrihet krever at vi må se på forholdene innad i vår egen organisasjon. Utvalget skriver at akademiske institusjoner kan ha tendenser til ideologisk konformitet, begrenset meningsmangfold og smålighet. Forskere med kontroversielle eller omdømmeskadelige ytringer kan bli motarbeidet både av kolleger, studenter og ledere. Her har vi som universitet et ekstra ansvar for å legge til rette for en åpen ytringskultur, preget av respekt for uenighet. Det gjelder særlig når temaene er kontroversielle. I slike situasjoner må ansatte og studenter møte disse ytringene med argumenter. Så skal vi som institusjon legge til rette for at debatten skjer innenfor trygge rammer.

Noe av det viktigste for meg framover blir å gi akademisk ytringsfrihet plass i den åpne debatten i hele vår organisasjon. Hvordan vi håndterer utfordringer knyttet til akademisk ytringsfrihet og møter de krevende situasjonene vi kan komme opp i, fordrer en løpende diskusjon og samtale i det åpne rom. Vi skal ha gode arenaer, og vi skal gjøre dette til et levende tema i fagmiljøene ved NTNU.

Det er et lederansvar å oppmuntre våre vitenskapelige ansatte til å være aktive i det offentlige ordskiftet, og det er et lederansvar å støtte og veilede ansatte som opplever at dette blir svært krevende. For å gi ledere og ansatte de verktøy og den støtten de trenger, kommer vi til å gi akademisk ytringsfrihet større oppmerksomhet i NTNUs lederopplæringsprogram. Vi kommer til å etablere åpne arenaer for diskusjon, refleksjon og samtale, og vi vil gjøre temaet til et tydelig element i mottak av nye vitenskapelige ansatte. Her blir ytringsvettreglene som utvalget foreslår et viktig verktøy.

Jeg er glad for at rapporten peker på utfordringer som vi av og til ser i internasjonalt, akademisk samarbeid med partnere som mangler rettigheter som vi er vant til i Norge. Forskningen er global og krever at vi finner måter å drive samarbeid på som fremmer menneskerettigheter, ytringsfrihet og akademisk ytringsfrihet.

Det frie ord møter urovekkende utfordringer som gjør at vi må snakke klart og tydelig om den akademiske ytringsfriheten og aldri ta denne rettigheten for gitt. Demokratiet trenger akademikere som ytrer seg.

Innlegget er forkortet, red. anm.