Etter at det nå er blitt en blå flertalls regjering, med hjelp av de to miste partier Venstre og KrF, er det blitt tvil om demokratiske bestemmelser. Dette vil jeg nå forklare nærmere.

Demokrati er en gammel gresk betegnelse for folkestyre. I et folkestyrt land er det innbyggerne selv som bestemmer hvem som skal styre landet. Dette gjøres ved at de voksne deltar i valg (stortings valg). Da stemmer de på ulike politiske partier, og det partiet som får flest stemmer får som regel bestemme mest. Det blir foretatt demokratiske valg, det vil si at flertallet bestemmer.

Det er grunn til å understreke at demokrati ikke bare er et spørsmål om flertall – det er like viktig at flertallet har nærhet til det som er saken. Flertallet skal ikke bestemme noe som mindretallet får skade og ulemper av. Dette vil skje over tid, og kanskje øker etter hvert. Det vil da bli et grovt misbruk av demokratiet som da blir en tvang, og det vil gå utover enkelte næringer.

Dette har vi et typisk eksempel på der regjering og storting har bestemt at vi skal ha et visst antall rovdyr i landet, der ulven er det verste rovdyret. Flertallet har ikke hatt nær tilknytning til problemet, de bodde langt unna de berørte områder. Det ser ut som at de fleste politikere vil ha både husdyr og ulv (ja takk begge deler). Det blir foreslått mange slags teorier og argumenter for at vi skal ha en ulveforvaltning som alle er fornøyd med, men det er bare det at av alle teoretiske forslag er det ingen ting som virker etter hensikten. Den praktiske del og kanskje den vanskeligste er det ingen som nevner, jeg vil ikke spekulere i hvorfor. Da vil jeg direkte spørre alle politikere som er valgt og de som til høsten skal velges til å bestemme: Hvordan vil dere at ulveforvaltningen skal være slik at ingen blir skadelidende og får ulemper ved ulvens nærvær?

Dette er en så viktig sak for at vi skal ha et levedyktig landbruk uten ulveskader. Også at alle kan ferdes fritt og uten frykt i skog og fjellområder.

Den rovdyrpolitikken som har vært ført i mange år fungerer ikke, det har heller blitt flere skader etter ulvens herjinger blant sauene. Når sauene blir borte er det de store husdyra som blir tatt av ulvene. Det viser seg at en «Ole Brumm politikk» ikke er brukbar. Da blir det stående att et avgjørende valg: Skal vi ha ulv eller landbruk og levende bygder? Det skal også være trygt for alle å ferdes i naturen. Dette blir et valg vi ikke med noen politikk kan komme utenom.

Et flertall i regjering og storting har bestemt at vi skal ha et visst antall ulv og andre rovdyr i vår natur. Da vil jeg oppfordre alle politikere og rovdyrvernere til og sette seg ned og tenke over konsekvensene (tydelige reelle fakta) av ulvens og andre rovdyrs nærvær.