Demens – en stor velferdsutfordring

ØKENDE: – Nest etter klimautfordringene kommer utfordringene med demens. Hvert 3. sekund får et menneske demens, og innen 2050 anslår man at det vil være 132 millioner mennesker med demens i verden, skriver artikkelforfatteren.

ØKENDE: – Nest etter klimautfordringene kommer utfordringene med demens. Hvert 3. sekund får et menneske demens, og innen 2050 anslår man at det vil være 132 millioner mennesker med demens i verden, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerI 2017 lanserte WHO en plan med mål for verdens demensomsorg. Den påpeker at demens skal være et hovedsatsingsområde, i alle land, når det gjelder helseprioritet. Noen undres kanskje på om dette kan være så viktig og nødvendig, - og noen lurer kanskje på hvorfor?

Nest etter klimautfordringene kommer utfordringene med demens. På årets Demenskonferanse for Innlandet, hørte vi skremmende høye tall når det gjelder utvikling og forekomst av demens.

Hvert 3. sekund får et menneske demens, og innen 2050 anslår man at det vil være 132 millioner mennesker med demens i verden! Nettopp derfor er satsing på demensomsorg svært viktig og helt nødvendig.

Viktige hovedområder i WHOs demensplan er blant annet at alle land skal ha sin egen demensplan. Det er at alle skal vite om risikofaktorer og hvordan forebygge demens. Det er at det må drives bevisstgjøringskampanjer og informasjonsarbeid.

Norge har sin egen nasjonale demensplan og alle kommuner er anbefalt å ha lokale planer for demensomsorgen.

Som man skjønner står samfunnet overfor store utfordringer. Demens er en svært kostnadskrevende oppgave. Demens er også en av de mest alvorlige sykdommer å bli rammet av. Både for den syke selv og for pårørende. Når hjernecellene dør så slutter mennesket å fungere. Så enkelt kan det sies. Ingen blir bra av demens. Demens er uhelbredelig og dødelig.

De som er rammet av demens og deres pårørende har krevende dager, og de trenger all den støtte, hjelp og omsorg de kan få.

God demensomsorg er faktisk ikke så avansert, men det er krevende. De aller fleste som er rammet av demens ønsker å leve livet sitt så normalt som mulig. De har stort behov for trygghet, de ønsker aktivitet og mestring, de ønsker ros og anerkjennelse og de ønsker å oppleve gode øyeblikk. Akkurat som deg og meg.

Verden står overfor en stor utfordring, men løsningene finnes.

Stortingsmelding nummer 15 – «Leve hele livet» kan være et godt dokument for å finne de gode løsningene, og det er i dialog med pasient og pårørende man finner disse.

Målet med reformen «Leve hele livet» er å lage et mer aldersvennlig samfunn. Hvis vi skal lykkes med det så må vi jobbe sammen. Det må lyttes til de berørte og til fagfolk.

God demensomsorg er en samhandlingsoppgave mellom pasient, pårørende, helsepersonell, frivillige, kommunenes politikere og sentrale myndigheter. Kunnskap og kompetanse er helt nødvendig for å yte god demensomsorg, og dette må det satses på i alle ledd.

Det hviler et stort ansvar på alle med fagkompetanse. Alle vi som besitter denne kompetansen må sørge for å bringe kunnskapen videre til våre politikere, både lokalt og sentralt, slik at de får økt kunnskap om hvilke oppgaver samfunnet står overfor, - og slik at alle med demens og deres pårørende får en god og verdig behandling i alle demensens faser.

Vi står nå foran årets Alzheimerdag og demensaksjon. Pengene som samles inn under aksjonen går til forskning på Alzheimer, og til lokale foreninger.

Jeg oppfordrer alle til å støtte årets Demensaksjon!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags