Vis omtanke – bær en rosa sløyfe i oktober

NETTVERK: Brystkreftforeningen Gjøvik og omegn er en av landets 55 lokalforeninger, med Gjøvik, Land, Toten, Hadeland og Valdres som målgruppe. Lokalforeningene jobber for å arrangere aktiviteter, og skape nettverk og møteplasser for brystkreftberørte.

NETTVERK: Brystkreftforeningen Gjøvik og omegn er en av landets 55 lokalforeninger, med Gjøvik, Land, Toten, Hadeland og Valdres som målgruppe. Lokalforeningene jobber for å arrangere aktiviteter, og skape nettverk og møteplasser for brystkreftberørte. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Se for deg en vennegjeng. Damer i alderen 40+. Latteren sitter løst og samtalen går lett. Som en helt vanlig syklubb i sitt månedlige møte. Eller som møtes for en felles trimtur på en vakker høstdag. På mange måter er det også nettopp det. En vennegjeng som støtter, oppmuntrer og forstår hverandre. Som deler sorger og gleder, og innerste hemmeligheter.

Men denne vennegjengen møttes ikke under studier, på jobb eller på en sommerfest i nabolaget. I denne vennegjengen har alle en kreftdiagnose. Det kan være ett år, tre år, ti - eller femten år siden. Men alle damene har fått den samme beskjeden: Du har brystkreft.

Disse ordene som bringer fram dette alvorlige budskapet om at noe uønsket har tatt bolig i din kropp. Om at legene vil gjøre alt de kan for å behandle deg så du blir frisk. At du for en periode må sette livet ditt på vent. Og om at livet ditt kanskje aldri vil bli det samme igjen.

Dette har de altså felles. Det er likevel lite som tyder på at de alle har kjempet en kamp for livet. Livsglede og livslyst utstråles. Lite minner om det mange forbinder med en kreftdiagnose. Ingen av dem ser spesielt syke ut. Tvert i mot. De er velstelte. Fine på håret. Sminkede. Sunne og friske damer i sin beste alder.

Brystkreft rammer årlig mer enn 3500 nordmenn. Tall fra kreftregisteret viser at i 2018 fikk 3596 mennesker brystkreft. 80 prosent av de diagnostiserte er damer over 50 år. Men også menn kan få brystkreft. Vi kjenner til tilfeller av brystkreft hos kvinner helt ned i begynnelsen av 20-åra. Kreft rammer hele familien. Regner vi med deres ektefeller, barn og andre familiemedlemmer, er brystkreft noe som berører svært mange hvert år.

Takket være forskning, stadige fremskritt innen behandling og moderne medisin, er brystkreft i dag en sykdom som i utgangspunktet har svært gode prognoser. Fem år etter diagnosetidspunkt, viser tall fra kreftregisteret at 90,7 prosent fortsatt lever.

For noen år siden ville alle i vennegjengen fått samme behandling. Svulsten ville blitt operert bort. Etterfulgt av mange uker med cellegift. Så noen uker med stråling. Og til slutt, antihormonbehandling. Noen ville det gått bra med. Etter behandling ville de sakte men sikkert vende tilbake til livet. Andre ville det ikke gått fullt så bra med. Kreften ville før eller senere komme tilbake. Og utsiktene for å bli frisk ville ikke lenger være tilstede.

Takket være år med forskning vet vi i dag at diagnosen brystkreft bare er en samlebetegnelse på flere undergrupper av sykdom. Damene i vennegjengen har samme diagnose, men ingen av dem har mottatt nøyaktig samme behandling. Takket være forskning vet vi i dag mer om hva slags behandling som har best effekt på de ulike undergruppene. Og på denne måten kan flere få akkurat den behandlingen som gir best prognose for at de etter behandlingsslutt skal forbli kreftfrie.

Moderne brystkreftbehandling kan i dag ha en varighet på mer enn ti år. Ut fra svulstens egenskaper blir behandlingsforløp bestemt. Aggressive svulster krever et annet behandlingsforløp enn snillere kreftsvulster. Yngre brystkreftpasienter behandles også etter andre retningslinjer enn de som får brystkreft etter overgangsalder. Forskning bidrar til at behandlingsmetodene stadig bedres. Tidligere var antihormonbehandling av 2 års varighet. I dag vet vi at opptil 10 år med antihormonbehandling for de som kan ha nytte av det, bidrar til økt overlevelse.

Selv om prognosene er gode, og behandlingsmulighetene er mange, er vi ikke i mål. Kreftgåten er ikke løst. Det er fortsatt for mange som dør av brystkreft hvert år. Vi vet ennå ikke nok til å forhindre at brystkreft kan gi tilbakefall. Selv om prognosene bedres for hvert kreftfrie år, er ikke brystkreft en sykdom hvor man vil være garantert kreftfri livet ut. Sykdommen kan i noen tilfeller gi tilbakefall så lenge som 20 år etter at behandlingen er avsluttet.

Oktober står for døren. Årets Rosa Sløyfe aksjon blir annerledes enn tidligere år. Pandemien setter begrensninger for hvordan dette kan gjennomføres. Det skal likevel settes fokus på brystkreft og viktigheten av persontilpasset behandling. Det skal informeres om viktigheten av selvundersøkelse og mammografiscreening. Og det skal samles inn penger, som i framtiden skal bidra til at forskere kan fortsette sin daglige jobb med å komme enda et skritt nærmere kreftgåten. Flere skal i framtiden få persontilpasset behandling. Forhåpentligvis skal flere i framtiden forbli kreftfrie.

Brystkreftforeningen og Kreftforeningen står sammen om aksjonen, som siden oppstarten i 1999 har bidratt med over 280 millioner kroner til forskning på brystkreft.

Brystkreftforeningen Gjøvik og omegn er en av landets 55 lokalforeninger, med Gjøvik, Land, Toten, Hadeland og Valdres som målgruppe. Lokalforeningene jobber for å arrangere aktiviteter, og skape nettverk og møteplasser for brystkreftberørte. Lokalforeningen tilbyr også likepersonstjeneste. En likeperson har selv erfaring med brystkreft, og kan med bakgrunn i disse erfaringene være til hjelp for andre som opplever å få brystkreft tett på livet. Byrden kan føles lettere å bære når noen bærer sammen med deg.

Brystkreft rammer tilfeldig. Det er derfor vi må vise omtanke, og bære en rosa sløyfe i oktober. Vi kjenner alle noen. Ved neste veiskille kan det være deg. Din mor, søster eller venn som rammes. Vit da at du ikke er alene. Vi er her sammen med deg.

Innlegget er forkortet, red.anm.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken