Alarm: veivende monstertårn fra Skeikampen til Glittertind

RUVENDE: – Tårnhøyde og rotordiameter for slike skaberakker i Norge i dag er rundt 120 meter. I drift rager de altså nesten så høyt som Eiffeltårnet, skriver artikkelforfatteren.

RUVENDE: – Tårnhøyde og rotordiameter for slike skaberakker i Norge i dag er rundt 120 meter. I drift rager de altså nesten så høyt som Eiffeltårnet, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerEr du klar over at vår blåblå regjering driver storstilet tilrettelegging for forsert utbygging av vindkraftanlegg på land fra Lindesnes til Nordkapp? I Oppland fylke er to umistelige områder rammet av de såkalte «nasjonale rammer for vindkraft på land»: Fjelltraktene fra Gjende og Skeikampen til Glittertind og Vågå/Lom og fra Hemsedalsfjella til Jotunheimen nasjonalpark og Bitihorn. Manglende motbør i mediene tyder på at få har skjønt alvoret. Min forståelse av hvilken rasering vindkraftanlegg fører med seg, går tilbake til planene fra 2008 om å montere et stakitt av 70 kritthvite, hundre meter høye tårn med tilhørende rotorer langs horisonten av Totenåsen – i vidvinkelutsikten fra gården Faarlund som jeg da nylig hadde arvet. Tårnhøyde og rotordiameter for slike skaberakker i Norge i dag er rundt 120 meter. I drift rager de altså nesten så høyt som Eiffeltårnet. Til orientering var «monstermastene» i Hardanger mellom 20 og 45 meter høye.

Olje- og energidepartementet (OED) ga i februar i fjor sitt fagdirektorat, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i oppdrag «å utarbeide et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land». OED forankret oppdraget i Regjeringens energimelding: Meld. St. 25 (2015- 2016) kap. 15.3.2 og Innst. 401 S (2015-2016). Nasjonal ramme skal: «definere større områder der det kan ligge til rette for utbygging av vindkraft på land». Om formålet heter det at rammen skal «bidra til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt når det søkes om konsesjon». Slike områder skal velges ut «med utgangspunkt i vindressurser og eksisterende og planlagt nettkapasitet»;. Dette skal så avstemmes mot: «andre viktige miljø- og samfunnshensyn». Under 1.3 Lønnsom utbygging av fornybar energi heter det: «Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge, og en politikk som demper konflikter og bidrar til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt.»  

Det alarmerende med nasjonal ramme-prosjektet er hva det vil føre med seg av rasering av   fri natur og belastning på familier med hjem og/eller fritidsboliger som får vindturbiner i nabolaget. Derfor har vindkraftanlegg møtt stor motstand internasjonalt – til tross for (mye) mer beskjedne inngrep i fri natur enn i Norge. Det er nok grunnen til at våre myndigheter forsikrer at man legger opp til en politikk som «demper konflikter». At regjeringen vil avstemme samfunnsnytten mot «andre viktige miljøhensyn» høres tilforlatelig ut, men det gjenspeiles ikke i NVEs konsesjonspraksis. Derfor går det kaldt nedover ryggen, når jeg får opp kartet over Norge over de 43 områdene som er til vurdering hos NVE. De ligger tett i tett langs kysten og noe mer glissent i innlandet fra sør til nord.

Sannheten er at regjeringen vil øke overproduksjonen av elkraft til tross for at 2015-meldingen sier: «De lave kraftprisene gir i dag utfordringer for lønnsomheten». Gjennomsnittlig systempris på 18,8 øre/kWh var da «;den laveste siden starten av 2000-tallet.» Tørkesommeren 2018 presset riktig nok profitørene rundt Nasdaq-børsen i New York (!) prisen opp i 60 øre, men etter høstens første uker er prisen allerede redusert til halvparten. Storstilet utbygging av vindkraft får alvorlige, økonomiske følger for vannkraftverkene i Norge – mange i offentlig eie. I 2015 vurderte Statnett: «at energiknapphet er lite sannsynlig, (…) og anslo at «sannsynligheten for rasjonering er mellom 0,1 og 1 prosent.» Den ferske OED-ministeren gjør ingen hemmelighet av at han vil «produsere så mye norsk olje som mulig» (jf. Aftenbladet 6/9/18). Vi står altså på terskelen til en gigantisk, ulønnsom industrisatsing på bekostning av uerstattelig, fri natur til fremme av et «grønt» nasjonalt omdømmeprosjekt til en historisk høy pris. Dætta går vi itte mæ’ på.

Fri natur kan ikke produseres!

Fri natur går aldri ut på dato!

Natur er Kulturens Hjem!

Tenk nasjonalt – handle lokalt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags