Heia Vind IL, samfunnsmandatet og god tid

– Som klubb må man spørre seg; hva er samfunnsmandatet? Og hvorfor har så mange (mest foreldre) så dårlig tid?spør Tommy Hansen (innfelt).

– Som klubb må man spørre seg; hva er samfunnsmandatet? Og hvorfor har så mange (mest foreldre) så dårlig tid?spør Tommy Hansen (innfelt). Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerSå er det stopp. Etter nærmest daglig ha drevet med fotball siden jeg var fire-fem år, sier jeg takk for meg. Jeg hadde fri vinteren i 2008. Det tror jeg er den lengste ferien jeg har hatt fra fotballen noensinne siden jeg fikk fotballen som bestevenn da jeg bodde i Kallerudblokka på Gjøvik på 70-tallet. Jeg har omtrent hatt på meg alle de hattene som går an i lokalfotballen. Og jeg har erfart som spillerutvikler hvordan de beste gjør det (Stabæk). Det vil si; jeg var på med på starten av det vi ser i deres ungdomsavdeling i dag.

Jeg ønsker å skrive noen ord om den lokale situasjonen. Da først og fremst om spiller- og klubbutvikling. Etter at jeg kom hjem igjen i 2005, har jeg vært innom veldig mange lokale klubber. Alle som én har gjort inntrykk på meg. Alle som én fikk jeg en tilhørighet i. Det er viktig for meg å tilhøre.

Jeg har nå i tretten år hatt den ære å følge mang en lokal unggutt, og noen få jenter, ut i den voksne fotballverdenen. Gjennom klubb. Og gjennom videregående skole på Raufoss (FAF) og Gjøvik (toppidrett og vanlig kroppsøving). Vi snakker om flere hundre. Noen få har fått fotballen som levebrød. De fleste får ikke oppleve den tilfredsstillelsen. Men hva så? Og der kommer vi til kjernen i mitt innlegg. Som klubb må man spørre seg; hva er samfunnsmandatet? Og hvorfor har så mange (mest foreldre) så dårlig tid?

Etter å ha tilhørt Vind Idrettslag nå i åtte år. Etter å ha fulgt en gjeng født 2004 fram mot deres vei til ungdomsfotballen, har jeg gjort meg mange tanker. Jeg er glad jeg har tilhørt Vind. En breddeklubb som vet hvem man er. De har en klar identitet. I det ligger det likevel muligheter til å bli god. Hva er god, når man kun er 13–14 år, kan man spørre seg. Poenget er at klubben er så stor at den har muligheter til å gi alle en god opplevelse med mål om utvikling på ens egne premisser. Her er jeg stolt av det vi har gjort. Vi er blant kretsens beste lag (Indre Østland Fotballkrets holder et meget godt nivå på 04. Stor bredde) og vi har et godt tilbud til de som ikke helt har nådd opp akkurat nå. Vi har alltid trent sammen – alle sammen. Vi har alltid vært, siden Kopperud og Vindingstad ble sammen, ett lag! At alle fortsetter neste år er mye viktigere enn å bli kretsmester (som vi nå ble i år)!

Jeg opptatt av klubb. At klubben styrer. At de over oss får det til. Og de under oss får det til. At linken her er god. Altså klubbstyrt. Nå har jeg ikke alltid vært fornøyd her, men vi voksne rundt respektive lag har snakket godt sammen.

Så gjør Vind det jeg har etterspurt siden jeg kom tilbake til Gjøvik i 2005. De smeller til med det beste opplegget jeg noensinne har sett lokalt. Nå i sommer sa jeg ifra at nok er nok. Pedagogisk og faglig har jeg nå gjort mitt. Grunnmuren er lagt. Jeg vil ha tilbake kveldene min. Og først og fremst vil jeg ha tilbake helgene mine. G-15 og 16 på Vind 2019 ser fantastisk ut. Jeg kan ikke se for meg noe bedre sted å være neste år for en fra Gjøvik født 2003–04.

I sommer ble jeg som trener for disse 13–14 åringene med på et møte med Raufoss Fotball. I og med de dukket opp på våre kamper uniformert i den hensikt å logistikkføre spillere, ville Vind ha med meg på et møte med tre representanter fra Raufoss Fotball. Det var greit for meg. Selv om jeg er bare en pappatrener. Mandatet til disse representantene fra Raufoss var klart; de ville ha spillerne våre, i hvert fall fire stykker (sikkert flere nå), til sitt G-16 lag neste år. Det samme har jeg skjønt de har gjort inn mot Gjøvik. At vi på Gjøvik har satt oss i en dårlig situasjon angående a-lag da vi ikke samarbeider, gjør at Raufoss burde få all den hjelp de kan få for å bli et lokalt a-lag å bli stolte av.

Men det er altfor mange feller å gå i når man henter gutter på 13–14 år. Bare på laget vårt nå fra vår til høst har det endret seg veldig hvem som spiller på lag 1 og 2. Derfor skal man være forsiktig å dra folk ut av miljøet sitt for tidlig. Jeg er med på at man på 16 år kan gjøre dette. Da vet man litt mer om motivasjon, vilje, nivå, fysikk osv. Men før det blir det bare vås. Raufoss burde holde seg unna. Ikke minst for sin egen klubbutviklings skyld. Jeg vil tro at lokalmiljøet på Raufoss vil ha et ord med i laget på akkurat det. Det tyter ikke akkurat ut gutter fra ungdomsavdelingen inn på a-laget som har svart og gul morsmjølk. Videre burde man kun hente spillere som går rett inn på laget. Da snakker jeg om et G-16 lag. Slik situasjonen er i dag ville det blitt veldig mange som måtte hentes! Og dermed ødelegges to grupper på Gjøvik. Er det slikt man ønsker det? På sikt skjønner jeg hva Raufoss vil. Og jeg hyller at de har fulltidsengasjerte trenere i ungdomsfotballen. Som Vind nå prøver. Men vi har noe mer ansvar enn for de få. Samfunnsmandatet vårt i fotballen tilsier noe mer. Det er å få alle til å holde på så lenge som mulig. Å være inkluderende, å tilby fotball for alle i lokalmiljøet vårt må være prioritet nummer én. I møtet utfordret jeg Raufoss til heller å hente 13-åringer; utvid sonetreningene i to år. Ta inn spillere fra Gjøvik og Toten på treninger én dag i uka. Så kan vi se da pjokken har blitt 16.

Jeg hyller Vind Idrettslag. Det er så trivelig å være på denne forblåste Askeplassen. Vennlige, jordnære og inkluderende folk. Godt organisert. Rause. Ja da, jeg har hatt tendenser til angina, men jeg vet at det kan være så veldig mye dårligere. Det er en ære å kunne levere fra meg Opplands beste gruppe til et dedikert og stort trenerapparat. Skulle noen unggutter lure på hvor man skulle være for å se hvor fotballen kan bære deg, da født i 2003-04, finnes det ikke et bedre sted å være neste år enn Vind. Og kanskje man spiller for Raufoss om fire år. Jeg kommer for heie.

Til slutt vil jeg hylle grepene som er gjort på jentefotballen i Gjøvik. Æres den som æres bør, og bedre enn mange vet jeg godt hvem som burde få mye ros. Gjennom samarbeid (Vardal, Vind og Gjøvik) har man samarbeidet helt fra 03 og opp til senior. Gjennom dette har man samlet fotballjentene i byen. Dette bidrar til at flere holder på lenger å spille fotball. Man flytter nivået sitt på individ og gruppe. Og man får gitt et mye bedre samlet tilbud til absolutt alle. Om ikke absolutt alle, så langt flere enn før. Og det hele kulminerer med et opprykk på seniorsiden og KM-tittel på J-17. Grattis! Rart at dette bare er et tiltak som funker for de med innovertiss. Hvorfor ikke se at de også med utovertiss kan ha noe av den samme nytten av samarbeid?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags