Ruletten trekkeksamener

Av
DEL

Meninger 

Et årlig scenario utfolder seg i disse dager i norske videregående skoler: I slutten av mai og utover i juni samles elever for å få melding om de skal eller ikke skal ha trekkeksamen i ulike avsluttende fag, Det resulterer i at enkelte jubler over innholdet i disse meldingene: Noen av dem er overlykkelige fordi de ikke er trukket ut til neon eksamen. Andre roper «Yes!» fordi skolen har trukket dem ut til eksamen i et fag der de vet at de har en fair sjanse til å få et resultat som kan avgjøre deres utdannings- og yrkeskarriere senere i livet.

Men i et mørkt hjørne, ved et bord i utkanten av elevflokken, eller inne på et toalett er stemningen en helt annen. Noen gråter. Noen banner og knytter nevene. Trekkeksamensruletten har desimert dem til de ulykkelige uttrukne. De er i en mental kjeller etter kunngjøringen om at det er nettopp er de som er trukket ut i et fag de vet de mestrer dårlig. For dem kan eksamensresultatet i verste fall føre til at de ikke får fullverdig vitnemål, eller at de ikke kan komme inn på en høyskole eller universitet de har søkt på. For noen kan det kludre til veien mot et fagbrev. De opplever det hele som absurd teater der de uten noen mulighet til påvirkning er trukket ut til å spille russisk rulett.

Trekkeksamener er en sementert, udemokratisk anakronisme som hviler i sin egen autoritative og tilsynelatende uransakelige tyngde. Mange i skolesamfunnet spør seg om hva som er mekanismene og drivkreftene i denne eksamensruletten. Og selv om standardsvaret er det formaljuridiske «gjeldende forskrifter», undres mange over hvilken usynlig hva slags usynlig (h) ånd som styrer drivverket for eksamenstrekkene.

Eksamen i seg selv gir en god mulighet til å måle ferdigheter og kunnskaper som er nedfelt i kompetansemålene i nasjonale læreplaner. Men ordningen med trekkeksamener er blodig urettferdig for både elever og lærere. Ett eksempel på en uheldig sideeffekt er at elever som tidlig trekkes ut til en av de første eksamenene, mister verdifull undervisning i andre fag som de kan bli trukket ut i senere.

Elever og skolesamfunnet i sin alminnelighet streber etter forutsigbarhet. Trekkeksamener skaper det motsatte, ofte skaper de rot forvirring. Det gjelder ikke bare for dem som blir direkte virvlet inn i trekkeksamensruletten: Den har nemlig alltid førsteretten, og er en tornado som på slutten av skoleåret rykker opp den vanlige skolehverdagen med rota. Klasser og undervisning splintres i større eller mindre grad. Timeplaner smuldrer hen. Viktige oppgaver som skulle ha vært gjort i fellesskap blant elever og lærere, må settes til side. Tidligere gjennomarbeidede planer og avtaler må vike. Ukene som trekkeksamensruletten styrer, skaper organisatoriske og faglig-pedagogiske oppløsningstendenser i skolen.

Finnes det gangbare alternativer? Sentrale myndigheter bør først som sist gi nye forskrifter som slår fast at det skal avholdes eksamen for alle elever i alle avsluttende fag, Skolene for dermed mulighet fra skolestart å bake inn tid og sted for hver eksamen i sine årshjul. Kjør disse parallelt med prøver i fag som ikke er avsluttende. Eksamener må samtidig spres utover skoleåret ved at en del fag gjennomføres i komprimerte moduler. Eksamensformene bør ha minst like stor variasjonsbredde som i dag når det gjelder organisering, innhold og form. Blant annet kan hjemmeeksamener og gruppeeksamener være aktuelle i noen fag. En ny ordning med eksamener i alle avsluttende fag vil være rettferdig. En ekstra bonus er at en slik ordning vil gi forutsigbarhet til elever, lærere og eksamensadministratorer. Det er vel noe mange i skolen som vil ønske velkommen? Uansett: Lykke til med årets eksamener!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags