«Vil den siste som forlater Væssia være vennlig å slukke lyset?»

Slutt: Mye folk møtte fram da Vestsida oppvekstsenter gjenåpnet i 2013. Nå er skolenedleggelsen et faktum, og artikkelforfatteren frykter mer vil følge. Illustrasjonsbilde

Slutt: Mye folk møtte fram da Vestsida oppvekstsenter gjenåpnet i 2013. Nå er skolenedleggelsen et faktum, og artikkelforfatteren frykter mer vil følge. Illustrasjonsbilde

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerÅ være vitne til de siste rester av det gamle Norge legge på røret er ikke så lite av et moderne antropologisk studium. Det nye Norges urbanisering, sammenslåing, effektivisering og rasjonalisering skal gi oss klingende økonomisk gevinst som skal gjøre oss rike og lykkelige i en turbulent verden.

Samtidig nulles det gamle Norges mantra om «lys i hvert hus i bygdene» ut som om det aldri har vært sagt av de samme som nå har tverrvendt 180 grader. Sjelden har det vært så åpenlyst som på Randsfjordens vestside der offentlig infrastruktur raseres effektivt av de folkevalgte. Med påfølgende dominoeffekt.

Dagligvaren averteres til salgs samme dag som skolen avslutter for siste gang og bare ett år etter at 150-årsjubileet ble feiret med brask og bram. Småindustri følger i kjølvannet. Og nå er det bussen som skal tynes ned til et ikke bærekraftig minimum. Barnefamilier vil flytte vekk, og tilbake sitter pensjonistene med boliger som sannsynligvis stuper i pris.

Det er partienes turbokapitalisme som gjelder nå. Kostnadseffektivitet og inntjening. Livskvalitet er blitt synonymt med pæeng på bok. Det multimillionrike politiske lederskapet styrer oss sentralt som en industribedrift der aksjonærenes kommersielle krav til gevinst er selve målet. Og de lokale bossene følger logrende opp. Er vi ikke lønnsomme nok i vår grisgrendte dårskap er det bare å spytte oss ut.

Lokalt og nasjonalt henger nøye sammen. Bygdene er noe drit. Flytt inn til sentrale strøk og bli lykkelig! Hva er bondsk natur mot urban kultur? Og slik går no dagan når vi glemmer hva som er de virkelige verdier og våre virkelige røtter som gir fred i sinnet uten bylarm og konsentrert forurensning.

Væssias nedleggelse er således bare nok et symptom på en ikke bærekraftig utvikling som leder oss på vei mot et samfunn der det langsomme landsens livet med fred og harmoni på bok byttes ut mot det hastige bylivet med uro på kontoen. Der et liv som møter utfordringer finner freden tilbake etter en kontemplativ skogstur med lytting til gjøk og sisik, trost og stær, må de urbane søke trøst hos psykologen sin som omskriver det naturlige med «to do» og foreskriver fastlegens pillealternativ.

Men «bygda-skal-vekk»-aksjonen skrider ubønnhørlig videre. De småbygdene som ennå tror de har noen fremtid bør snarest våkne. For nå raser også Væssia som levende bygd og tilbake sitter snart bare gamle tullebukker som meg og ser månen stige opp over Randsfjorden i kvællinga:

Turbokapitalismen har gjort rent i en av de gamle krokene. Vil den siste som forlater Væssia være vennlig å slukke lyset...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags