OA og andre medier gleder oss daglig med fotografier tatt av lesere i alle aldre og av alle kjønn. Et tverrsnitt av befolkningen, formodentlig. Svært mange av bildene er naturbilder, og ett element går igjen i de fleste av dem: Vann. Stille vann og stormfullt vann. Blått, grått eller grønt vann. Flatt vann og strømmende vann. Fallende vann. Frosset vann.

Hva forteller det oss, dette sterke fokuset på vann når vi skal formidle noe om hva vi synes er vakkert, hva vi ønsker å feste til minnet gjennom film eller digitale medier? Først og fremst at vannet i sine forskjellige former er veldig viktig for oss, tenker jeg. Psykologer og evolusjonsbiologer kan sikkert fortelle oss mye om hvorfor. Én opplagt sak er at det er essensielt for alt liv. Men det har også, gjennom alle tider, vært knyttet til sterke opplevelser, alene og sammen med andre. Tenk på hva du har opplevd av gleder, spenning, triumfer, ro og harmoni i tilknytning til vann. Prøv å forestille deg hva disse opplevelsene betyr for oss, ja for selve identiteten vår. Tenk på hva folk er villige til å betale ekstra for ei hus- eller hyttetomt med utsikt over vann. Tenk på hvor ofte vi legger søndagsturen til et tjern eller ei elv.

Heldig da, at vi har en overflod av vann å gå til, fiske i, svømme i, padle i og slå leir ved. Eller fotografere. Mjøsa forsvinner nok ikke i vår tid, og ikke under de ti neste generasjonene heller. Men en viktig del av vassdragsnaturen er likevel i ferd med å forsvinne, eller bli sterkt forringa. Det er det friskt strømmende vannet, elver med fosser og stryk. Det forsvinner inn i tunneler og turbiner hvor det blir omdannet til elektrisk energi, før denne igjen vandrer ut på det store nettet, for å mette vår ustoppelige trang til stadig mer energi. Men undervegs mister vi noe. Vi mister de elvene vi er så glade i, og som betyr så mye for oss. Tilbake sitter vi med noen fislete bekker i tørre elveleier, hvor knapt en fisk kan bevege seg.

De aller fleste både små og større elver i Norge og Oppland er utbygd. Nå, under det Grønne sertifikat-regimet, går det hardt ut over resten. Padle- og raftingparadiset Nedre Otta er vedtatt utbygd. Nå står det bare ett navn igjen på lista over større elver i Valdres, nemlig Vinda i Øystre Slidre. Den er til gjengjeld ei særdeles vakker og tiltalende elv, et smykke for kommunen og landskapet den renner gjennom. Men også den brenner det et blått lys for, etter at NVE nå har tilrådd å gi Skagerak Kraft konsesjon for utbygging. Hvis det skjer, vil enda et vassdrag være ødelagt eller sterkt forringa for kommende generasjoner, som fremdeles vil bære i seg fascinasjonen for og dragningen mot uberørt, friskt, strømmende vann. Det vil være en stor synd.

Kan det stoppes? Det gjenstår å se, men om du vil yte et lite bidrag, kan du enten skrive under på aksjonen Vern Vinda, http://www.underskrift.no/vis/6457, eller melde deg inn i aksjonsgruppa med samme navn, altså VERN VINDA. Vindas Venner på FB er også en mulighet.