Gå til sidens hovedinnhold

Dyrere strøm, lavere sysselsetting og tap av råderett?

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I disse dager står vi ovenfor spørsmålet: Skal Norge skal slutte seg til EUs energibyrå (ACER)?

Norge var Europas mest fattige land. Men framsynte politikere ville det annerledes på begynnelsen av 1900-tallet. Gjennom å sette norske arbeideres arbeidskraft som pant, og gjennom låneopptak, ble vannet (kraft) Norges vei ut av fattigdommen. Det skapte grobunn for industri og industriutvikling, og framvekst av et moderne samfunn for husholdninger, offentlige tjenester, og en god distriktspolitikk. I over 100 år har dette vært Norges viktigste fellesskapsressurs.

EUs formål med ACER er todelt. Det ene er å skaffe seg kontroll til å virkeliggjøre en full energiunion i EU. Det andre er at elkraft skal flyte fritt over landegrensene, og at det skal være kraft nok til at prisforskjellene mellom ulike regioner og land forsvinner. Slik grensekryssende handel med elkraft, styrt av reguleringsbyrået ACER, innebærer dermed en flytting av makt fra Norge til EU.

Stortinget kan, med hjemmel i Grunnlovens § 115 overføre myndighet til internasjonale organisasjoner med ¾ flertall.

I et forsøk på å omgå regelen om ¾ flertall, vil regjeringen opprette et eget reguleringsorgan for energi, RME. Dette organet kan etter vedtak i ACER, og overvåkningsorganet ESA, fatte bindende vedtak på vegne av Norge i energisektoren. Det betyr at Norges vassdrags- og energidirektorat og Statkraft blir skjøvet til side til fordel for RME.

Det mest urovekkende er at RME er tiltenkt å være et uavhengig organ som ikke er underlagt demokratiske styring og kontroll (storting og regjering). Derfor kan ikke ses på som annet enn et uredelig politisk initiert spill for å kunne avgi suverenitet til EU.

I dag har vi flere kraftkabler for eksport/import til Tyskland, Danmark og Storbritannia, og flere er under planlegging. Betalt av norske strømforbrukere. Parallelt ser vi at utenlandske selskaper er på offensiven for å kjøpe kraftselskaper i Norge. Det kan innebære tilrettelegging for utførsel av norsk kraft, utflagging av norske arbeidsplasser, og for at europeiske virksomheter skal få kontroll over og tilgang til kraft som kan utkonkurrere norske arbeidsplasser.

Samtidig blir befolkningen pålagt å installere «smarte» strømmålere som trolig har den hensikt å gjøre strømbruken dyrest når vi trenger strømmen aller mest.

Det norske forbrukere kan vente seg er høyere strømpriser i form av skatter og avgifter, i tillegg til økte strøm- og nettleiepriser. Det vil ramme både vanlige forbrukere, industrien, og virksomhetene i privat og offentlig sektor. Samtidig som at norsk finansiering av bygging kabler til utlandet er en subsidiering av strøm til EU.

Norges vannkraft er fellesskapets arvesølv. Derfor må kontroll og råderett over vannkraften fortsatt være Norges ansvar. Derfor må Stortinget si nei til norsk tilslutning til EUs energibyrå ACER.

Kommentarer til denne saken