Gå til sidens hovedinnhold

Valgdebattene 2017

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi hadde valgdebatt. Verre og dårligere enn før om årene. Pressen hadde all makt og partibarometrene tok helt av. Men vanskelig å kritisere pressen fordi den må ha frihet til å skrive og si hva de mener. Men jeg mener bare innenfor etiske grenser. Lar vi pressen bestemme for mye? For fremdeles mener vi vel: «All makt i denne sal», dvs. Stortinget. Det håper vi og ønsker vi. Men at debattene i TV ofte blir underholdning til dels rent sirkus, er ikke bare TV og pressens sin skyld. Etter debattene kommer det en vurdering av debattantenes innsats, foretatt av TV sine egne folk? De som har snakket hurtigst og oftest avbrutt sine motstander, får prisen som beste debattant.

Når våre stortingsrepresentanter/ministrer snakker i munnen på hverandre, og avbryter hverandre er det ikke akseptabel folkeskikk? Det er ikke prisverdig. Det var en som sa: «Stortingsmann han der? Han har ikke vanlig folkeskikk engang». Jeg ønsker at debattantene skal formidler informasjon om de enkelte partiprogrammer, på en seriøs og pedagogisk god måte. Ikke lage sirkus og dårlig underholdning. Når flere snakker samtidig er det meget vanskelig å forstå hva som blir sagt, derfor er det svært mange som slår av disse valgprogrammene. Mange snakker også altfor fort, og da oppfatter vi ingen ting. Det er for dumt at mange i hovedsak bruker tiden sin til å snakke negativt om andre partiet. En sjelden gang får vi høre en god beskrivelse av hva hans/hennes parti mener er klok politikk for de neste år.

Debatter mellom våre fremste menn og kvinner, dvs. stortingsrepresentantene/ministrene, altså de folkevalgte, bør være forbilledlig og demonstrere god folkeskikk og gode debatt- skikk som folk kan lære av. Men våre stortingsrepresentanter forsøpler ved disse debattene våre samtaleformen, omgangstonen og språkbruken, og dette forsterkes videre i de sosiale media.

Årsaken til de dårlige debattene ligger både hos pressen, særlig programlederne i TV, og hos de stortingsrepresentanter som deltar i debatten. Vi bør få meningsmålinger som viser hvor mange det var som orket å høre på disse debattprogrammene.

De negative elementene består av: De snakker i munnen på hverandre. De snakker for fort og slurvete. De snakker for mye negativ t om sine motstandere. De snakker for lite om den politikk de selv ønsker å gjennomføre, ofte fordi programlederne da avbryter dem.

PS. Jeg husker debattene mellom Willoch og Brundtland. Det var saklige, lange innlegg hvor de to fløyenes politikk kom fram.

Kommentarer til denne saken