Klima og miljøvalg

Illustrasonsfoto

Illustrasonsfoto

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Meninger 

Hva vil neste generasjon si om vår, som gir oss selv forrang fremfor dem? Filosofen Tim Mulgar stiller spørsmålet i boka «Ethicks for a broken world.»

Har vi, som ønsker å prioritere framtida, noen å stemme på i pågående valg? Både Solberg og Støre fronter en markedsliberal politikk basert på fortsatt vekst i ei tid vi bør skru forbruket ned. Mdg vil mye, men hva kan de makte uten flertall? Og har vi tid til ta langsommelige, små skritt framover når problemet er så prekært ? Andre småpartier har også gode intensjoner, men før ord kan løsrive seg fra et partiprogram, behøves reelle handlingsrom og virksomme hender.

Ei levelig jord er nødvendig for både folk og fe og alt som lever. Miljø-og klima er i likhet med fred overordna saker. Ansvarfulle politikerne ville satset på samarbeid heller enn å verne om egen identitet. SP f.eks. lar ulven, et ikke-utrydningstrua dyr, stå i veien for et samarbeid med Mdg. Klima-krisa krever dessuten et alternativ til den rovdyrkapitalismen som herjer, forurenser og skaper ulikhet. I tillegg må vi ta avstand fra et NATO, som i amerikansk regi har påberopt seg førstehåndsrett til å bruke atomvåpen. Det vil si at alliansen kan prøve ut de nye, forferdelige bombene «made in USA» på hvem som helst uten gyldig grunn.

Militære utslipp regnes merkelig nok ikke med i det store klimaregnskapet, hvilket betyr et stort og mørkt tall til belastning. Det handler om alt fra produksjon av militært materiell til bruk av våpen og fremkomstmidler. I tillegg telles ikke tapte liv, knuste hjem, fysiske og psykiske sår samt materiell rasering av alle slag. Dårlige endringer får dessverre passere. I dag har NATO-alliansen omdøpt forsvar til angrep, og det er i praksis legalt å lyve i gang kriger, selv om det betyr massemord og miljø-ødeleggelser.

I denne klima-kritiske situasjonen for kloden, ruster vi til krig. På selve valgdagen starter en gedigen militærøvelse i Sverige, som egentlig er, eller var nøytralt. Nato-styrker fra mange land skal trene på å ta Russland, som på sin side setter i gang en øvelse myntet på oss tre dager seinere. Slik livsfarlig og provokativ virksomhet tar vi oss råd til, men ikke til å la råoljen ligge. Norges regjering har fattet vedtak om boring i Barentshavet og får av den grunn strykkarakter fra Oil Change International, en organisasjon, som ser på de sanne kostnadene ved produksjon og bruk av fossilt brensel. Vårt land og USA er de sterkeste pådriverne for å bore i Arktis. Vi skårer dessuten høyt på å selge krigsprodukter. Tusen tapte arbeidsplasser kan ikke rettferdiggjøre uansvarlighet av første klasse.

Med så mye på spill har jeg i realiteten ingen å stemme på. Det behøves både klare klima- samt fredspolitiske-mål og attpåtil det nødvendige flertall. Hadde politikere tatt konsekvensene inn over seg, ville de arbeidet for langsiktige og forpliktende planer på tvers. Og hadde vi, som representerer folkemakta, forstått, ville vi vel ikke nøyd oss med å avlevere en stemmeseddel?

Norges første klima-rettsak starter i november. «Greenpeace» og «Natur og ungdom» mener lisenstildelingen i Bartenshavet strider både mot landets Grunnlov og Parisavtalen. Får de medhold, vil det si at Retts-staten fungerer. I så fall burde flere saker prøves. Har f.eks regjeringen lov til å privatisere og avhende nasjonale ressurser? Nan politikere ta landet vårt inn i angrepskriger uten folkets fullmakt? Og sier det norske folk JA til atomvåpen?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags