Svarteperspillet om fylkesveg 293 i Vang

Av
DEL

MeningerFylkesvegbudsjettet for 2019 vedtas av Fylkestinget i budsjettmøtet 11. desember. Det er en spenningens dato for alle brukere av fylkesveg 293 fra Lomen til Vang, en veg som i utallige år har ventet tålmodig på asfaltering av en gjenstående grusparsell på fattige 3,47 kilometer.

Grusparsellen er til stor belastning for alle vegbrukere, samtidig som den har stor betydning for næringsvirksomhet, turisme og befolkning. I tillegg har vegen høy funksjonsverdi fordi den er eneste omkjøringsveg for E16 og samtidig sambindingsveg for kommunene Vang, Vestre- og Østre Slidre.

Vang kommune har i lang tid kjempet for restasfalteringen – uten å bli hørt. I 2014 tok derfor bygde- og hyttefolket et spontant initiativ for å støtte kommunens resultatløse innsats. Det folkelig forankrede «Bygdeinitiativet for restasfaltering av Fylkesveg 293» tok mål av seg til å være pådriver i kampen for restasfaltering og bidra til å styrke slagkraften i den den kommunale innsatsen.

Et arbeidsutvalg med kommunepolitiker, fastboende og hyttefolk har frontet asfalteringskravet med påskemønstringer, avisoppslag, leserinnlegg og direkte kontakt med representanter for de politiske partiene i både Komiteen for samferdsel og trafikksikkerhet, fylkesutvalget og fylkestinget. Stortingsrepresentanter ble også kontaktet som døråpner til utvalgte parti i fylkeskommunen – uten at dette førte til at restasfalteringen ble innlemmet i asfalteringsprogrammet for fylkesveger, til stor skuffelse for bygdefolket.

I 2017 endret derfor Bygdeinitiativet sin strategi. De årlige påskemønstringene ble forlatt og erstattet av direkte innspill til både samferdselskomiteen og de øvrige, folkevalgte organ i fylkeskommunen. Heller ikke denne kursendringen maktet å overbevise fylkespolitikerne om at tiden var overmoden for restasfalteringen. Asfalteringskravet ble igjen henvist til den beryktede ventekøen.

Innsatsen ble likevel ikke helt resultatløs, fordi Bygdeinitiativet maktet å få frem et overslag over anleggskostnadene for restasfalteringen, en ofte avgjørende faktor når fylket skal velge ut hvilke fylkesveger som skal tildeles budsjettmidler, og hvilke som må leve videre i ventekøen. Siden forarbeidene nå er gjennomført, vil de rene asfalteringskostnader, basert på vegvesenet enhetskostnad på 1,2 millioner pr. kilometer, beløpe seg til beskjedne 4,2 millioner. Et slikt beløp må det kunne finnes plass til i budsjettet for 2019.

Høsten 2018 skjedde det et gledelig gjennombrudd i saken. Grøfterens, åpning av alle stikkrenner og omfattende grusing av hele strekningen banet veien for den etterfølgende asfalteringen. Ikke på over 40 år er det gjennomført en slik omfattende utbedring. Prosjektet er derfor nærmere målstreken enn noen gang. Det skaper en blanding av forventninger og optimisme.

Vi i Bygdeinitiativet har ingen vanskeligheter med å forstå de utfordringer fylkespolitikerne må ta stilling til når det ikke er tilstrekkelige økonomiske midler til å dekke de mange krav om fast dekke. Vi forstår også utfordringene med det store etterslepet i vedlikeholdet av fylkesvegene. Videre forstår vi at det alltid må bli vinnere og tapere i dette årlige svarteperspillet.

Det vi derimot ikke forstår er hvorfor Fv.293 alltid får utdelt svarteper når de årlige budsjettmidlene skal fordeles. Når kravet om restasfaltering avvises år etter år med den begrunnelse at det ikke finnes penger, så er denne begrunnelsen helt misvisende. Budsjettmidlene er der – det hele er et spørsmål om politisk forståelse og vilje til å prioritere restasfalteringen!

I referatene fra møtene i Samferdselskomiteen heter det under avsnittet om vedlikeholds- og dekkeplaner for 2019 at følgende veger bør tas med i Valdres: Fv.233 i Sør-Aurdal, Fv.267 i Nord-Aurdal, og fylkevegene 287 og 288 i Øystre Slidre. Hvorfor er ikke Fv.293 innlemmet i denne listen? Vang kommune er den eneste som blir forbigått – hele tiden. Prioriteringslisten fremstår som sjokkerende urettferdig. Denne urettferdigheten forsterkes av at Fv.289 over Eggeåsen i Østre Slidre ble ferdig utbedret i høst.

Det er svært utmattende å møte veggen gang etter gang både for kommunene og for oss som i snart 5 år har nedlagt mye dugnadstid og krefter i våre målrettede forsøk på å vinne politisk aksept for restasfalteringskravet. Fylkespolitikerne kan ikke fortsette sin praksis med å stikke hodet i sanden og lukke øynene for et rettmessig folkekrav.

Det forventes derfor at fylkespolitikerne denne gangen innser at det ikke vil være verken økonomisk eller bruksmessig forsvarlig med fortsatt trenering, fylkestinget må skjærer gjennom i sitt budsjettmøte og sørge for at det avsettes de nødvendige midler til restasfaltering i 2019. Det må være samsvar mellom liv og lære.

Et nytt avslag vil føles som et politisk slag i ansiktet for alle som til daglig er brukere av denne fylkesvegen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags