Utryddingstruet norsk OL-maskot

Arkivfoto

Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerUngdoms-OL (YOG) er i gang i februar, det samme er årets kvotejakt på gaupe. Det er neppe noen fare for OL-maskoten Sjogg, men hans alter ego, gaupen, har mye å frykte fram til april. 82 av de rundt 350 gaupene i Norge skal skytes via kvotejakt i 2016, 12 dyr i Oppland.

YOG Lillehammer forteller på hjemmesiden at gaupa er valgt som maskot fordi (sitat) «Kattedyret representerer det vakre og rå landskapet i Norge, samt den ungdommelige stilen til både deltakerne og lekene. Arten har vært en del av den norske naturen i flere tusen år, og sammen med en rekke andre rovdyr bor Sjogg i skogen i Hedmark og Oppland.» Nordmenn er stolte av vår angivelige uberørte, genuine, vakre natur, som YOG også formidler her på en fin måte. Slik norsk natur og gaupen presenteres utad blir stående i skarp kontrast til realitetene. Enkelte politikerne og bønder, og store deler av den norske jegerstand utgjør sterke krefter for desimering av vår felles gaupebestand.

Hvordan er det mulig å tillate jakt på en utryddingstruet dyreart som alltid har hatt en plass i norsk fauna? Gaupa ble nylig klassifisert som «sterkt truet» på Artsdatabankens rødliste, og bestanden ligger under det nasjonale målet. Allikevel tillates det å skyte nesten en fjerdedel i kommende jakt. Forvaltningen lokalt og regionalt mangler innsikt og aksept for at naturverdier er mer enn en økonomisk størrelse på kort sikt – å verdsette norsk fauna og flora, er vern av norsk identitet og naturarv.

I Gudbrandsdølen-Dagningen (18.1.16) forteller Statens naturoppsyn at lokalforeningene i Norges Jeger- og Fiskerforbund har tatt på seg sporregistrering av gaupe også denne vinteren. Det er utlovet pengepremie til alle som finner godkjente gaupespor etter familiegrupper. Årets fellingskvote er den største som er gitt noen gang, konstaterer oppsynet, uten å kommentere antallet i forhold til den truede arten gaupa regnes som. Fra naturvernets ståsted er pengepremien blodpenger. Ser du en gaupe, nyt øyeblikket og la det bli en hemmelighet, og sporene du så, var sikkert fra et annet dyr.

Hvis antallet gauper fordeles jevnt utover Norge, har dagens bestand drøyt 900 km² tumleplass pr. dyr. Hvordan er det mulig å se den ørlille bestanden som et reelt problem for norske sauebønder? Dagens Næringsliv (7.9.14) skriver i artikkelen «Erstatning uten bevis» om at i perioden 2001–2013 fikk norske bønder utbetalt 200 mill kr i erstatning for angivelig gaupedrept sau. Pengene er utbetalt til tross for at det bare er mellom 4-9% av tilfellene som er dokumentert at gaupen står bak. Dette er tall utarbeidet av Norsk Institutt for naturforskning som har fulgt 78 radiomerkede gauper i fire regioner.

Ifølge et intervju i Telemark Arbeiderblad (TA.no, 2010) av en jeger er «- gaupejakt vanskelig. Dyra er utrolig smarte og forsiktige. Desto mer moro er det når vi klarer å felle gaupa». Kunne det ikke være like moro å finne lure løsninger for å holde gaupa unna sauene? Kunne det tenkes at spenningssøkende jegere bruker tap av husdyr som alibi for å skyte gaupe?

Og kan det tenkes at offentlig forvaltning av den norsk gaupebestanden er et spill for galleriet, og at beslutningen er tatt i uformelle og udemokratiske fora? For det er ikke mulig å se en god forklaring på at det er gitt en rekordstor jaktkvote på samme tidspunkt som norsk gaupe har havnet på Artsdatabankens rødliste.

Om det blir OL-arrangement i Norge senere, gjelder det å finne symboler og maskoter som ikke forleder noen til å tro at nordmenn verdsetter naturen sin på den måten at den blir forvaltet etter etiske og naturvernmessige hensyn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags