Gå til sidens hovedinnhold

Lang veg fra Løvebakken til Lillehammer

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Oppland fylkeskommune - et utstillingsvindu for rødgrønn skolepolitikk?

Det har vært rødgrønt styre i Oppland fylkeskommune i en årrekke. Denne lange perioden i maktposisjon burde gitt disse partiene en gylden mulighet til å vise hva rødgrønn skolepolitikk er. Men med Arbeiderpartiet ved roret har videregående opplæring fått stadig mindre del av kaken i fylkeskommunen. I dag er vi i en situasjon hvor ytterligere innsparing ikke er forsvarlig.

Stykkpris – et rødgrønt ideal?

De videregående skolene ble finansiert med stykkpris i Oppland i 10 år. De rødgrønne har hatt makten hele denne perioden. Stykkprisen kombinert med fri igangsettings- og utlysningspraksis av tilbud, ga billig skoledrift. Det er verdt å merke seg at ved fylkestingets gjennomgang av stykkprisen i 2009-10, sa politikerne at man ikke kunne hente mer penger ut av videregående opplæring. Men hva sier de nå? Stykkprisen har gitt politikerne mulighet til å styre ca.10 prosent av totalbudsjettet vekk fra videregående opplæring og over til andre ting.

Sentralisering

I løpet av en del år har vi gått fra å ha 26 videregående skoler til 10. Utkantskolene har blitt tappet for skoletilbud til fordel for sentralisering. Der skolene tidligere ble styrket ved å få lov til å utlyse ulike tilbud, får skolene nå svært få muligheter for å tiltrekke seg elever på denne måten. Utdanningstilbud som tidligere fantes i alle regioner, blir nå samlet på Gjøvik og Lillehammer, eller flagget ut av fylket. Til grunn for dette ligger sentral, politisk økonomistyring, mens elevers interesser og behov vektlegges i svært liten grad.

Politiske planer uten styrke og relevans

Fylkestinget har vedtatt Strategiplan for videregående opplæring og Plan for videregående opplæring. Disse planene brukes ikke i saksutredningene som politikerne fatter vedtak på grunnlag av. I saken om dimensjonering og økonomi som var i fylkesutvalget 25. april, var ikke disse planene nevnt i utredningen om innsparinger i det hele tatt. Betraktninger om man har råd til å drive lovlig etter Opplæringsloven nevnes heller ikke. Kort sagt foreligger det ikke konsekvensutredninger når det gjelder foreslåtte vedtak. Sakene vedtas som regel i tråd med rådmannens innstilling. Strategiplanen sa at politikerne skulle ta mer grep om skolepolitikken, det har ikke skjedd. Plan for videregående opplæring sa hvor hvilke tilbud skal ligge, det var kun i navnet. Det er kun økonomisk bunnlinje som teller. Det er diskutabel praksis å kaste hele Oppland ut i høringsprosesser som resulterer i planer som er utdaterte før de er vedtatt. Kanskje det er på tide at Arbeiderpartiet også «står i vedtakene» de gjorde i Strategiplanen og Plan for videregående opplæring?

Store forventninger om resultater og magre bevilgninger

Politikerne vil ha høyere gjennomføring. Det har de også fått, for på tross av magre bevilgninger klarer skolene å få til mye bra. Gjennomføringen har økt de siste årene. Dette innebærer blant annet at man har fått flere ut i lære. Skolene har med andre ord fått så mange ut i lære at tilskuddet til læreplasser har blitt for lite. Dette blir nå en del av det store bekymringsbildet hvor skolene og fylkesopplæringssjefen bruker for mye penger. Skolene vil altså på sikt bli straffet fordi de gjør det bedre.

Politisk vedtatte underskudd

Rådmannen og politikerne sier at skolene må holde sine budsjetter. Men de har vedtatt klassefinansiering som ikke gir nok penger til å drive enkeltklasser uten underskudd. Rundt en million kroner til enkelte yrkesfagklasser, er ikke nok til å dekke det det koster å gi disse tilbudene. Rådmannen bekymrer seg allikevel for at skolene bruker for mye av sine oppsparte fond. Det er skolene nødt til når de ikke får nok til daglig drift for enkelte utdanningstilbud. Rektorene styrer ikke bare etter økonomi, de har lovkrav som må oppfylles. Hovedansvaret for at lovkrav kan fylles ligger hos Arbeiderpartiet og deres kamerater i fylkestinget. Det store spørsmålet som hverken politikerne eller rådmannen stiller her er: Hvilke grep har vi gjort som har ført til at skolene i løpet av få år har gått fra å drive med små overskudd, til en situasjon hvor de fleste skoler må bruke av oppsparte midler?

Mer penger til administrasjonen

Administrasjonen har gjennom de senere årene styrket sin interne økonomi på bekostning av skolene. Økningen har kommet etter at politikerne vedtok en ny måte å budsjettere på, denne budsjetteringsmetoden ga politikerne mindre styring over hva som går til undervisning. Tidligere var elevsatsen eller prisen pr. elev oppe til politisk behandling, dette bestemmes nå administrativt. Selv med nytt finansieringssystem kunne politikerne hatt en hånd på rattet her. Det virker som om rødgrønn skolepolitikk satser på administrasjon fremfor undervisning, ellers ville vel politikerne gjort noe med det?

Flere harde kutt i vente

Rådmannen tappet sommeren 2016 skolenes fond for 6 millioner kroner gjennom sentral budsjettjustering. Dette ble brukt til å dekke inn politiske vedtak som ikke var finansiert. Hvor er dette tallet når våre rektorer kritiseres for dårlig økonomistyring? Skolenes budsjetter er bundet opp i lønn til lærere, ledere og andre ansatte. Loven stiller klare krav til hva elevene har rett til. Dette må finansieres fullt ut.

Det er ingen skoler som sløser bort sine budsjetter

Alt rettes mot å gi våre unge en god opplæring. Men skolene har fått mindre av totalbudsjettet til fylkeskommunen de senere år, 10 % nedgang fra 2005 til nå, samtidig øker antallet politisk pålagte oppgaver. Fylkeskommunen må faktisk sikre at den har nok penger til lovpålagte oppgaver totalt sett, før man kutter ytterligere på videregående opplæring. Pengene som er frigjorte fra videregående opplæring, går til andre ting. Dette er ikke bærekraftig på sikt.

Mer tid til hver elev,

eller for å si det med Arbeiderpartiet: «En god skole forutsetter dyktige lærere som gis tid og tillit til å følge opp hver enkelt elev.» Det har blitt færre til å ta seg av dette i fylkeskommunen med de rødgrønne ved roret. Inneværende vår står vi foran en mulig masseoppsigelse i fylkeskommunen, den rammer bare skolene.

- Hvor har det egentlig blitt av partienes skolepolitikk?

Kommentarer til denne saken