Ulv, ”får i ulveklær”, kulturlandskap og bier

Av
DEL

Vi gir deg alt om hvordan valget påvirker deg - KUN 5 kr for 5 uker

LeserbrevHvorfor mener ulveforkjempere at vi skal gjerde inn sau for at ulven skal ferdes fritt i vår fauna?

Jeg har ingen motforestilling mot rovdyr, men når rovdyr har uvanlig adferd som å drepe og skade for moro skyld, hvorfor skal rovdyret få lov til å fortsette sin aktivitet? Hva hvis ulven lærer opp etterfølgere? Rovdyret ser ingen begrensninger på hvem de dreper og skader - om det er sau, husdyr eller i verste fall mennesker. Hvorfor vil ulveforkjempere ha drapsmaskiner gående tett innpå skoleveier og hager der våre barn leker?

Sau

Det skrives at sau ikke er naturlig i norsk fauna. Hvor har folk dette fra? ”Sauen var et av våre første husdyr. De eldste funnene er fra Nord-Iran, datert til ca. 60 000 år f.Kr. De eldste funnene her til lands er fra Bergen, rundt 1500-1400 f.Kr og i følge kulturlandskapsforsker Thomas Holm Carlsen, er sauen den viktigste landskapspleieren vi har i Norge” (nibio.no). Vår utmark gror igjen fordi vi har for få beitedyr. Ja kjøttlagrene er overoppfylt – og det skal de være. Men det har ikke alltid vært slik. ”I mange år har produksjonen av sau og lam vært for lav til å dekke etterspørselen i Norge”. Det er blitt stimulert til økt produksjon som har resultert i at det nå er nok sau og lam til å dekke det norske markedet (nortura.no)

Utmarksbeite

Ulven ble utryddet i 1860 åra – ikke på grunn av jakt som enkelte hevder, men på grunn av sult og sykdom (rovdyr.org). Det var matmangel i utmarka som resulterte i sult og sykdom med døden til følge. Ulven var totalt fraværende i mange år. Hvor naturlig er det at ulv, som var en utryddet art i Norge, nå får herje fritt i våre beiteområder?

Staten utbetaler tilskudd for at vi skal ha våre beitedyr på utmarksbeite sommerhalvåret. For at beitedyrene skal holde kulturlandskapet i hevd. Tilskudd og slaktepriser er hovedinntekten til en norsk sauebonde. Når et rovdyr tar et dyr, må det påvises at dyret er tatt av rovdyr for å få rovdyrerstatning fra Miljødirektoratet. Ofte er dyret spist opp av åtseletere, noe som gjør det vanskelig å bevise at det er tatt av rovdyr. Noen hevder at bonden får utbetalt fra forsikringsselskapet for tapt dyr. De færreste søyer er forsikret mot rovdyr, og ei heller lam. Slik at i realiteten får en sauebonde dekket i verste fall halvparten av sauetapet i beitesesongen, og fremtidig inntektstap er en realitet.

Dyrepåkjørsler

I vårt område er det per i dag biler som tar flest dyr på utmarksbeite. Når biler kjører i hjel beitedyr får vi utbetaling fra forsikringsselskap for tapt dyr. Ofte unnlater folk å melde i fra at de har kjørt på dyret – slik at dyreeiere må søke erstatning for ihjelkjørte dyr. I disse dager bygges ny vei i vårt beiteområde i Søndre Land. Veien vil bli gjerdet inne i beitesesongen for at bilister skal holde seg unna dyrene våre som beiter ned kulturlandskapet. For at du og jeg kan ferdes problemfritt i utmarka.

Kulturlandskap

”Utmarksbeiting reduserer faren for å bli smittet av sykdommer, og det er bra for sauen å gå i fred på beitet. Sauebøndene har jevnlig tilsyn med dyra, for å sjekke at alt er som det skal. De norske sauene har et godt liv, helt enkelt” står skrevet på Nortura sine hjemme sider.

Uten beitedyr gror utmarka ned – ”Ved hjelp av landskapspleien fra sauen, kan man få sikret leveområder for små og konkurransesvake arter som var vanlig å finne i kulturlandskapet tidligere, men som står i fare for å bli utkonkurrert etter hvert som landskapet gror igjen” (nibio.no). Små og konkurransesvake arter er blomsterarter.

Så hvorfor er kulturlandskapet så viktig, hvorfor er det viktig med beitedyr i norsk fauna?

Blomster og bier

Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å bevare et biologisk mangfold av dyr, planter og sopp i norsk natur. De beskriver på sin hjemme side at ”gror kulturlandskapet igjen har det stor konsekvens for blant annet pollinerende insekter, som bier. Når kulturlandskap blir borte, forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av blomstene. At vi får mindre kulturlandskap kan blant annet koste oss maten vår, fordi bier og andre pollinerende insekter sørger for at en tredel av maten vår blir pollinert. Skal insektene klare å pollinere nok matplanter og bidra til å opprettholde matproduksjonen vår, trenger vi et mangfold av kulturlandskapsplanter”.

Skal vi opprettholde matproduksjon i verden, trenger vi beitedyr for å holde kulturlandskapet i hevd, for at bier skal ha muligheten for å pollinere og overleve. Uten beitedyr vil matproduksjonen lide på sikt. Og uten yrende dyreliv i skog og mark risikerer ulven å dø ut, av sult og sykdom. Gjerder vi inn beitedyrene, vil kulturlandskapet gro igjen. Gjerder vi inn ulven, hva da?


Inger Lise Sveum-Aasbekken, Leder Kvinneforum Oppland Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags