Svar til Helga Riekles

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Av
DEL

I OA onsdag 6. desember med overskriften «Den samme ensidige forståelsen av en betent sauenæring» begynner Helga Rirkles sitt innlegg med å felle noen krokodilletårer over sau som rives i hjel av rovdyr, men i samme slengen unngår hun ikke å nevne de som går med av andre årsaker. Forskjellen er bare den at dyr som rives i hjel av rovdyr er en menneskeskapt situasjon som vi kan gjøre noe med ved å fjerne årsaken til, men at forskjellige skapninger går med av ulykker er det nesten umulig å forutse. Det kan også skje om man bor på Larkollen.

Men jeg tror at disse utspillene mot sauebøndene og bekymringa for at det produseres for mye sauekjøtt bare er et påskudd for å pense seg inn på det som er hennes egentlige hjertesak, nemlig hennes omsorg og vern av ulven. Denne hetsen mot sauebøndene fordi de ikke liker at ulven river i hjel næringsgrunnlaget sitt er på et så lavmål at det viser hennes sanne jeg.

Og hun spør: «Når skal norske sauebønder begynne å ta ansvar?» Til det vil jeg svare. Sauebøndene tar ansvar og gjør stort sett det de må for å tjene til livets opphold, og i likhet med alle andre selvstendig næringsdrivende vil de også benytte seg av de mulighetene som myndighetene til enhver tid gir tilgang til. Og når det gjelder overproduksjon av sauekjøtt må myndighetene ta det på sin kappe, det er et resultat av Frp’s industrialiserte jordbrukspolitikk hvor det nesten ikke er grenser for hvor lett det er å få statstilskudd til å bygge store sauefjøs. Dette er en bevisst kannibalpolitikk. De minste skal bort til fordel for dem som driver stordrift. Det gjelder alle former for kjøttproduksjon., og resultatet blir at snart alt kjøttet vi konsumerer kommer fra dyr som aldri får oppleve og kommer ut og beite grønt gras. Og med de mengder ulv Helga Riekles og hennes likesinnede ønsker seg forsvinner snart også sauen fra utmarksbeitene og blir henvist til å «gumle enda mer soya fra Brasil». Da vil det sunneste, reneste og beste kjøttet, fritt for veksthormoner og antibiotika, som vi kan produsere på den mest varierte plantefloraen vi har i dette landet gå tapt. Men slik tenker ikke de som har fått ulv på hjernen.

Hun kommer med påstander som ikke har noen rot i virkeligheten; «All levende natur trenger rovdyr for å opprettholde sunn natur», og videre; «Matproduksjon er langt mer enn kjøtt, som man begynner å vite er helsefarlig i for store mengder. Så spiser vi oss også syke. Nordmenn burde i langt større grad gå over til økende grad av vegetabilsk diett, for sin helse, for klimaet, og for dyrene».

Og selvfølgelig må hun henvise til hvor bra andre land mestrer det å ha ulv, og skriver i den forbindelse: «Hvorfor dette unisone hatet som er enestående mot hva andre land mestrer, der flere hundre ulv pr. land aksepteres som en del av felles natur. Hva er det for irrasjonell uvitenhet som martrer den norske bondestand?» Det er lett å henvise til noe som er vanskelig å kontrollere, og jeg vil også anbefale Helga Riekles å slutte å fantasere om noe hun ikke har peiling på. Jeg er sikker på at de som driver med beitedyr også i «andre land» heller ikke mestrer det å finne sine dyr revet i hjel av store rovdyr bedre en norske husdyrbønder.

Når hun spør hvilke irrasjonell uvitenhet som martrer den norske bondestanden, vil jeg kvittere med å si at noe mer irrasjonell uvitenhet om bondestanden enn det Helga Riekles legger for dagen er det vanskelig å forestille seg. Jeg kan opplyse Helga Riekles om at jeg har vært bonde hele mitt yrkesaktive liv, jeg har levd det meste av mitt liv uten at det så godt som fantes ulv i Skandinavia, og da hadde vi en mye sunnere balanse i naturen enn i dag, og som ikke ble besudlet med store hauger maltrakterte dyrelik, som vi har opplevd i stigende grad i de vel førti årene siden de første ulvene rullet inn på gummihjul fra sist på 1970-tallet og fram mot årtusenskiftet. Jeg har drevet med de fleste former for kjøttproduksjon. Og til tross for at kjøtt har vært det viktigste på menyen i hele min oppvekst og til dags dato, har jeg levd mye lenger enn de aller fleste.

En behøver ikke å bo på Larkollen for å innse at alle former for overproduksjon er uheldig for dem som skal leve av sitt yrke. Men det er det noe myndighetene kan gjøre noe med. Jeg er sterkt imot den jordbrukspolitikken denne blåblå regjeringa legger opp til. Jeg er for mindre enheter spredd over hele landet, og hvor våre verdifulle beitemarker blir fullt utnyttet uten at de store rovdyrene skal sette begrensninger.

Jeg er sikker på at den eneste årsaken til denne hetsen mot sauebøndene som Helga Riekles legger for dagen, er at de ikke kan akseptere at disse massemorderne river i hjel de dyrene de har gått og stelt gjennom en lang vinter. Jeg tror aldri vi hadde opplevd et slikt engasjement fra den kanten om det produseres for mye sauekjøtt, hadde det ikke vært for å bruke det som et argument for å prate ulvens sak. Det er omsorgen for ulven som ligger i bunn.

Til slutt vil jeg anbefale Helga Riekles å ofre bylivet en sommer for å ta seg jobb som sauegjeter i et av de mest rovdyrbefengte beiteområdene, så hun ved selvsyn kan få oppleve resultatet av denne idiotiske rovdyrpolitikken. Kanskje hun da kan få litt forståelse for hva husdyrbøndene som er avhengige utmarka i sin produksjon har å stri med, i stedet for å dumme seg ut med å hetse dem på simpleste måte. Dette er et godt eksempel på hva man utsettes for hvis man ikke er enige med disse ekstreme ulvevernerne. Hetsemetoden er deres våpen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags