Ulvens nødvendige tilhørighet i vår felles natur

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerFem ordførere uttrykker bekymring over ulv i deres nær områder. Påstander om at Norge blir en vekst nasjon for ulv er tøvete og tragisk! Den magre bestand av ulv som har fått lov å leve i Norge er en hån mot en art som en viktig del av vår fauna som pr. dags dato fortjener en oppgradering. Mens andre land som Tyskland og Danmark ønsker ulven velkommen som en viktig del av en levende fauna, holder et konservativt og kunnskapsløst knippe av nærings utøvere og jegere i Norge kvelertak på en truet rovvilt bestand. Ulven er skyteskive for deres mangfoldige misnøye. Ulike påstander for å fyre opp om villedende holdninger, publiseres i diverse media.

Ulvens farlighet og trussel mot bosetting og beite næring er oppkonstruert og har ingen rot i virkeligheten. At noen vil nedgradere seg til offer for å hegne om hermetiske angster, er ingen god grunn for å fjerne en art fra sitt naturlige hjemsted. Ulv er redd for mennesker, og har ingen menneskeliv på samvittigheten de siste to hundre år. Det har ku, hund elg og veps. Mange hundre er innom legevakten årlig grunnet skader fra hundeangrep. Det er ikke mange år siden en kvige drepte et menneske i utmarka i Søndre Land. Intet rabalder kom i ettertid. Om det hadde vært ulv? trøste for et leven det ville ha blitt.

Bosettingen på landsbygda minker. Ungdommer vil inn til byene, der det er tilbud om utdannelser, kultur tilbud og et mangfold av treff for mennesker som ikke ser noen framtid i et industrielt landbruk, med få ansatte. Men det er visst greit å gi ulven skylden?

Beitenæringen lider, sauebønder gir opp grunnet rovdyrskader. Ja, her skjer ulykker og skader. Det er lovfestet gjennom rovviltforliket at vi skal ha tre ynglende ulvefamilier boende i Norge. Vi har undertegnet internasjonale avtaler at vi skal ha levedyktig bestand av ulv. Rovviltforlikets antall er ikke levedyktig! Derfor søknad fra ansvarlige biologer at bestanden minst må tre-dobles. Nytt leven fra ordførere og SP, hvor nærings parti som Høyre, de kristelige som har lest at ulven er stedforetreder for Satan selv, og noen fra AP som ikke helt vet hva de mener om saken. Noen vektige kunnskaper blir sjeldent å lese.

Norge har verdens tetteste bestand av elg pr., km² skog. Årene 2014–2015 ble over 6500 elg offer for påkjørsler av bil og tog som kostet samfunnet mange millioner kroner i oppretting. I tillegg medfører kollisjonene store lidelser for både mennesker og dyr. Dette er hva vi må betale for at topp predatorer var mest fraværende i nesten hundre år grunnet den intense utryddelse politikk. På 1960 tallet kom ulv ruslende østfra, og forenet seg med et gjenlevende individ. Året 1971 ble ulven fredet, med påfølgende rabalder som ga gjenlyd over hele vår felles klode. «Klippe. klippe» sa kjerringa mot strømmen. Bastante negative holdninger har fått farge norsk rovvilt politikk. Dette til tross for at 70 % ønsker å bevare, og gjerne øke rovdyrbestandene. Men iherdige trykk fra rovdyr motstandere får velsigne stygge jaktmetoder for å holde rovviltbestandene nede til nær utryddingstruet tilstand. Jerv med unger graves ut av hi og henrettes, ulv jages fra helikopter og skytes, gaupe blir fanget i feller, og forsvarsløs skutt, bjørn møter gevær munninger i det den tumler ut av vinterdvalen. NORSK FORVALTNING; in action At vi ikke «skjemmes?

Dette hellige kulturlandskap. Det ble i de gode gamle dager holdt i hevd av den forhenværende seterdrifter. Der var både et mangfold av beitende husdyr pluss slåttefolk i arbeid for å få slått og tørket gras for vinter foring. Nu er de fleste setrene tomme eller turist attraksjoner. Å benytte sau som gratis slåtte maskiner har sin pris. 2, 3 millioner sau slippes årlig ut i ulendt terreng for å gjøre seg fete før slakt, uten vern eller pass. Vel 100 000 kommer aldri tilbake. Offer for det godtatte «naturlig svinn»; beinbrudd, drukning, flott og fluemark angrep. Sårbare dyr avlet for så mye kjøtt og ull, men hvor instinkter for å verne seg og ha krefter for og ferdes i vårt ulendte terreng er avlet vekk. 30.000 er offer for rovdyrangrep. Det er gaupa og jerven som er hoved syndere, men ulven får skylden. For dette gis det ca. 650 millioner kroner i erstatning. 37 millioner er satt av til konflikt dempende tiltak. Hva er det som gjør norsk forvaltning av rovdyr kombinert med beitende husdyr så vanskelig i Norge? I de Baltiske land, i Spania, Italia lever det mange hundre ulv, samtidig som husdyr går og gomler gras ute i terrenget også der! Så er også lamaer, gjeterhunder, gjetere og gjerder benyttet for å verne om dyrene. Men når en politiker fra SP. uttaler at å benytte gjetere er gammeldags, svinner virkeligheten og samarbeidsevnen. Ihjelrevet sau fra rovdyrangrep er et skrekkelig syn. Så får de også ferdes som levende åte uten den beskyttelse de har krav på!

Det er yndig med de stolte søyene og deres lam beitende på norske gras sletter. Idyllen forsvinner når høst og sauesanking er i gang. Lammene skilles fra mødrene i store innhegninger. livredde, uten mat og vann i vel et døgn, må de vente på bilen som lemper inn så mange som mulig for å frakte til slakteriet. De søte historiene ender i plast i Rema hyllene. De gjenlevende søyene får vinteropphold i diverse binger, og må ofte nøye seg med knappe m² hver, stående på gulv av stål og gitter. Inseminering må til for at nye lam fødes til neste års utmarksbeite. imens gumler de kraftfor og soya fra Brasil. 37 prosent av hva vi dyrker av korn går til dyrefor, de resterende 63 prosent korn for mat, importeres fra land som kunne trenge matkornet sitt selv.

Hvem har gitt sauenæringen og jegerstanden enerett på vår felles utmarker? Hvem har hausset opp et dyrehold som gjør at vi i Norge spiser mer enn det dobbelte av kjøtt enn våre naboer i øst og sør? Hvem gir politikere rett til å publisere villedende usannheter om en art som et land med natur og utmark trenger? ulven som var her mange tusen år før oss!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags