Ulvefrykten og ulvehatet

Arkivbilde

Arkivbilde

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KommentarDet eneste vi behøver å frykte, er frykten selv, heter det seg i et ordtak. Det var ingen idiot som sa det. Det var Franklin D. Roosevelt. Det er et veldig sant ordtak og kan være en fin tanke å ha i bakhodet når det gjelder rovdyrdebatten. Ulvedebatten. For blant de fire store som vi visstnok skal ha på rødlista i Norge, er det ulven som er den som er mest fryktet og hatet. Hvorfor?

Familiestolthet? I slekta finnes det en oldefar som var med på å utrydde rovdyr, på en tid før vi hadde tv, telefon eller media, rovdyrvernere eller dyrevern i det hele tatt, ingen bil eller motor, kun en hestekraft pr. framkomstmiddel – eller tospann for den rikere. Er det der det ligger, nedarvet ulvehat i generasjoner, fått inn med morsmelka og tuta ørene fulle med stolte historier som sitter godt fast i genene. Er det derfor?

Nattdyr? Mørket? Vi frykter spøkelser. Lyder i skogen. Troll og tusser fra gamle tider. Snikende ting vi ikke kan se, ting som skaper følelsen av utrygghet. Sterk vind som brøler i skogen har fått den sterkeste mann til å krype sammen i angst, og unger krever å sove med lyset på så monstrene i skapet ikke kommer ut i lyset, for lyset avslører dem så de holder seg i mørket. Ulven jakter om natta og har gjort skogen utrygg i mørket helt siden mennesket begynte å vandre på jorda. For ulven har vandret her lenger enn oss, men det betyr jo ikke stort for dem som hater ulven. Fantasien gjør frykten for mørket enda større og den som har i overkant av fantasi, kan føle øyne stirre gjennom mørket selv om de ikke er der. Frykten i mørket skapes av fantasien og ulven gror i mørket. Er det derfor?

Intelligensen? Ulvene jakter i flokk. De er slett ikke idioter selv om de ikke har skrevet noen ordtak. De samarbeider for det er da de fungerer best. Bare enslige ulver går etter lette bytter mens en flokk jakter mat som de har nytte av i flere dager etter at dyret er nedlagt. Det krever samarbeid, målrettethet og gir inntrykk av en egenskap som mennesker ikke liker å tilegne dyrene: Intelligens. Vi skal være overlegne dyrene i ett og alt, men samarbeidet i en ulveflokk er en bragd som imponerer en ekte jeger, mens det også skremmer enkelte å se hvor smarte ulvene er. Språk og hierarki har sterke regler og vi kan gjenkjenne oss selv i ulvenes liv. Er det derfor?

Sviket? Ulven er i slekt med menneskets beste venn, og ulven har sviktet mennesket. For mange tusen år siden tok vi til oss det som i dag har endt opp som pekingesere, settere, dachser, berner sennere, malamuter, buhunder osv. ... og som takk for det går altså ulven hen og spiser sauene våre fordi det er enkel mat, angriper jaktbikkja fordi den er en inntrenger på reviret og skremmer oss i skogen fordi vi er redde. Ulven har gått bak ryggen vår og sviktet det vennskapet vi for lenge siden skapte. Er det derfor, da?

Fryktkortet er et fint kort å slå i bordet når alt annet har mislyktes i forsøket på å bli kvitt ulven. Spådommer også. «Bare vent”-kortet har blitt spilt utallige ganger de siste ukene. Bare vent, snart blir en hel barnehage spist av ulv. Bare vent, det blir en blodig sommer med fire ulvefamilier på grensa. Bare vent, skogen er snart tom for elg. Bare vent, snart flommer det over av ulver i hele Norge.

De fleste oppdager at hvis de lærer noe om det de frykter, så er det ikke stort å frykte. Ikke å misforstå med den såkalte disneymentaliteten som ulvemotstanderne elsker å pålegge vernerne, uten å se at det er de som er verst belastet med denne mentaliteten. Enhver seriøs verner vet hvordan rovdyr må skaffe mat, uten at det blir ansett som dyreplageri. Kun mennesket er i stand til å bedrive dyreplageri. Vernere er klar over at ulven er et rovdyr – alle dyr kan være en potensiell fare for mennesker i de rette konflikter og stort sett oppstår slike konflikter fordi enkelte individer av menneskerasen dessverre er idioter. Elg angriper mange mennesker i året, det er snart 200 år siden et menneske ble drept av ulv i Norge, og likevel er det ulven dere frykter?

Eller er det slunknere lommebok dere frykter ...? Mindre kjøtt i fryseren fordi dere nekter å slippe bikkja løs på jakt (jeg håper da inderlig at dere ikke slipper bikkja løs i ulverevir, på trass eller for å misbruke nødvergeretten, for da har dere ikke rett til å ha ansvar for en hund!), mindre inntekter på skogeiere fra jegere som ikke vil betale for jaktrett i et område de ikke kan slippe hund, sauebønder som ikke vil levere søknad om å få støtte til preventive tiltak ... Penger, rett og slett. Er det derfor, da?

Store deler av verden sulter. Men ikke Norge. Vi har råd til å stappe fryselagrene fulle av sauekjøtt mens vi utrydder rovdyrene. Overskuddslageret av sauekjøtt vil bli på svimlende 4000 tonn ifølge Nortura. Klarer du å ta inn over deg mengden med bortkasta slakta dyr, og kjøtt, og det noen kaller mat? DET burde du heller frykte, enn et dyr som normalt skyr mennesket. Er det noen som har grunn til å frykte her, så er det naturen. Den burde frykte mennesket, som gjør sitt beste for å drepe, utnytte og suge tomt som en igle, inntil det ikke er mer igjen av verken dyr, ressurser, opplevelser, eller natur. «Prognosen viser et overskudd på ca. 1 700 tonn. I tillegg til et betydelig prognosert overskudd i 2017 vil vi ha med oss et reguleringslager inn i året på over 3 000 tonn», og for dette skal ulvene fryktes og hates og utryddes?

Egentlig begynner jeg å tro at frykten og hatet til ulvemotstanderne er bygget på stahet, for det ville vært alt for flaut å nå innrømme at dere har tatt grundig feil mens dere fryktet frykten. Er det derfor, da?

For noe må det jo være!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags