Ulv, beitedyr, ulveaktivister og den vanlige nordmann i og utenfor ulvesoner

(Foto: )

Av
DEL

SUPERTILBUD: Alt digitalt innhold i OA til kun 5 kroner for 5 uker!

LeserbrevNå har det pågått vel og lenge debatt om ulv. Det føles slik iallefall. Det har skapt sinne blant politikere, og det har skapt engasjement hos den vanlige mann og kvinne i gata. Over hele landet. Engasjement er flott, men det er viktig å se alle sider i denne saken.

Det er helt topp at distriktene kommer tydelig frem i denne debatten. Jeg kommer fra indre Østlandet. Godt utenfor ulvesonene. Det hender seg det observeres en streifulv i mitt område. Enten det er ulv eller hund. Jeg bor forøvrig midt i bondeland der beitedyr har sin veletablerte beitedyrsone. Der byfolk fra bysonen frekventerer i helger og ferier, på jakt etter bonderomantikk - bare det er stille etter kl. 23. Vi er tross alt på landet der vindsus skal høres og vannet klukke stillferdig i bekken.

Jeg har prøvd å følge med på ulvedebatten og det slår meg at det kan se ut til å være steile motparter. Enten er du beitedyreier, jeger, Høyremann og kvinne fra distriktene boende midt i ulvesonen - som er for å utrydde ulven, en gang for alle. Eller så er du miljø- og dyreaktivist fra bysonen med skjerfet godt plassert hos NOAH, tror du – NOAH jobber for dyrs rettigheter. Du mener at ulvebestanden skal økes, og beitedyrene skal utryddes fordi overskuddslageret på sauekjøtt er fylt opp til randen.

Hvis vi ser i et økosystemperspektiv, er det avhengig av balanse for å fungere optimalt. Den trenger beitedyr til å holde kulturlandskapet i hevd. For at planter og trær skal vokse til, for at utmarken skal fungere i tråd med økosystemet. Og det trenger rovdyr for å regulere dyrelivet i inn- og utmark. Økosystemet ser ingen soner og usynlige gjerder. Vi mennesker er øverst på næringskjeden – sammen med ulven? - og vår jobb er på lik linje med ulven å regulere økosystemet. Så vi jakter rovdyr for å holde vår matproduksjon i hevd, for å kunne tilby norsk fårikål og pinnekjøtt i ett sett.

Det er riktig at vi har overskuddslagre av sau, gris og storfe. Vi skal ha det, da matproduksjon vil svinge fra år til år. At Nortura fraråder nyetablering eller økning av sauehold, betyr ikke at de anbefaler at vi skal slutte med sauehold. Jeg hørte foredrag fra innovasjon Norge med kontor i Singapore. Singapore er et land som ikke produserer egen mat. De er avhengig av import av mat for å kunne tilby befolkningen føde. Norge er et langstrakt land med store muligheter for egenprodusert føde, kvalitetsrik føde. Vi er kjent for vår eksport av fisk og for vår kvalitet, for vår nasjonalromantikk og for vår vakre natur med et mangfold av dyreliv.

Som Høyrepolitiker fra indre Østlandet må jeg ha et mer nyansert syn. Selv om jeg er inngiftet beitedyrskone med beitedyr strødd utover utmarka ved RV 247, eller Berntevegen på stammespråk. Der er kjøretøy beitedyrenes største trussel. Det må være plass til både beitedyr, rovdyr og kjøretøy i vårt langstrakte land. Men det bør være vår jobb i næringskjedeperspektiv å få lov til å regulere både beitedyr og rovdyr i tråd med jobben vi er satt til av økosystemet.

Norge må fortsette med kvalitetsbevisst matproduksjon i vårt langstrakte land. Vi må følge lover og regler, og lover og regler må kunne endres for å opprettholde vår plass i økosystemet. Husk, Ulv er ikke det eneste rovdyret i vår inn- og utmark. Mennesket er jordas mest effektive jegere og står i særstilling i økosystemene på jorda. Vi kan regulere langsiktig og fornuftig. Gjør ulven det samme? (Kilde: forskning.no – C. T. Darimont, C .H. Fox, H. M Bryan, T. E. Reimchen, The unique ecology of human predators, Science, august 2015)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags