Gå til sidens hovedinnhold

Mer politisk uro i Tyskland etter valget?

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Valget i Tyskland har ført til dramatiske endringer i partisammensetningen i Forbundsdagen. Tyske kommentatorer kaller det for et historisk tidsskille. Angela Merkel fortsetter som forbundskansler, men med et svekket flertall bak seg. Etter valget i 2013 dannet kristeligdemokratene i Bayern (CSU) og i Tyskland for øvrig (CDU) en koalisjonsregjering sammen med SPD (sosialdemokratene). I kortversjon benevnes de to kristeligdemokratiske partiene CDU/CSU. Fordi koalisjonen besto av de to største partiene og hadde 67 % av stemmene bak seg, ble den kalt den store koalisjonen («die grosse Koalition»). Nå vil SPD ikke lenger være med i denne. Partiet mistet vel 5 % av stemmene og fikk 20.5 %, som er det dårligste resultatet for partiet noen gang i Etterkrigs-Tyskland. Det vil nå gå i opposisjon for å markere sin politikk bedre. Mange mener denne er blitt lite synlig i koalisjonen med CDU/CSU.

Det er tradisjon med flertallsregjeringer i Tyskland og mye tyder på at Merkel vil forhandle med FDP (fridemokratene) og Die Grünen (De grønne) for å få til dette. Men en slik regjering vil bare ha vel 52 % av velgerne bak seg. Den vil imidlertid med 393 representanter av totalt 709 ha et solid flertall. Dette blir nå kalt Jamaica-koalisjonen fordi de tre partienes farger er de samme som i Jamaicas flagg. Angela Merkel går nå inn i sin fjerde periode som forbundskansler. Hun har ledet Tyskland siden 2005 ved hjelpe av forskjellige koalisjoner. Ved valget i 2005 gjorde CDU/CSU et nesten like dårlig valg som i år og fikk 35 % av stemmene. Partiet gikk derfor inn i en stor koalisjon med SPD. Men ved valget i 2009 gjorde SPD det så dårlig at partiet ikke lenger kunne bidra til en flertallsregjering. Mens FDP gjorde det så bra at partiet gikk inn i en ny koalisjonsregjering og sikret Merkel et styringsdyktig flertall. Ved valget i 2013 falt FDP imidlertid under sperregrensen på 5 %, noen som åpnet for den store koalisjonen som nå vil gå av.

Ser en på valgresultatet er det noen klare tapere og vinnere. Foruten tilbakegangen for SPD gikk CDU/CSU enda mer tilbake, med 8,5 % til 33 %. Ikke siden 1949 har partiet gjort et så dårlig valg. Det var for øvrig året Tyskland ble delt i en østlig og vestlig del, DDR (Øst-Tyskland) og Forbundsrepublikken (Vest-Tyskland). Det bare fire år gamle partier AfD (Alternativ for Tyskland) ble valgets store vinner. Det gikk fram nesten 8 % til 12.6 %. Dette er det fremste uttrykket for de sterke politiske endringene som nå preger Tyskland. Det er et protestparti, som opprinnelig ble det dannet som en anti-EU parti. Flyktningkrisen høsten 2015 har gitt store rystelser i hele Europa og en høyrepopulistisk reaksjon. Merkels «åpne armer», som førte til at omkring 1 million flyktninger fikk komme til Tyskland, er blitt sterkt omstridt. Dette må derfor bidra til å forklare AfDs store framgang. Partiet hentet velgere ikke minst fra de to store partiene og fra tidligere hjemmesittere. Dette har flyttet på flere millioner stemmer. Men også FDP er en valgvinner med en framgang på nesten 6 % til 10.7 %, som er nesten en fordobling i oppslutningen. Partiet er kommet inn i Forbundsdagen med 80 representanter. Dette er med på å «redde» en nye regjering Merkel. FDP er et næringsliberalt parti som er litt beslektet med den franske presidenten Macrons nye parti La Republic En Marche! Det andre kommende regjeringspartiet De grønne gikk litt fram og fikk nesten 9 %. Tyskland har også et venstresosialistisk parti, «Die Linke», som også gikk litt fram til vel 9 %. Det er nærmest en fortsettelse av det østtyske kommunistpartiet, og har da også en forholdsvis sterk oppslutning i det tidligere DDR.

Hva er årsaken til den store bevegelsen hos velgerne? Eksistensen av AfD er i seg selv uttrykk for dette. En representativ velgerundersøkelse før valget viser at det blant velgerne generelt er stor frykt for økt splittelse og utilfredshet i samfunnet. 70 % av disse sier at det i økende grad er blitt skarpere politiske skiller i Tyskland, 62 % sier at kriminaliteten tiltar, 46 % sier at islams innflytelse i Tyskland er blitt for stor og 38 % er redd for at det kommer for mange fremmede til landet. Selv blant mange velgere som ikke vil stemme på AfD, er det forståelse for partiets standpunkter. 49 % sier at AfD bedre enn andre partier har forstått at mange mennesker ikke lenger følger seg trygge. 37 % mener det er bra at islams innflytelse i Tyskland vil bli mindre. 35 % mener det er positivt at det nå kommer færre flyktninger. 86 % vil ikke ta helt avstand fra høyrepopulistiske (AfDs) standpunkter. Dette er svært mange og tyder på at partiet påvirker tysk politikk.

Svarene i undersøkelsen viser en form for framtidsfrykt som gjelder innvandring, globalisering, islam og terror. Dette samsvarer med tendensen i mange andre land. I bl.a. Storbritannia, USA, Frankrike, Nederland og Østerrike. Det er nok å nevne valget av Trump og Brexit.

Ser nærmere på hvor i Tyskland AfD står sterkest kommer klare historiske understrømninger fram. Områdene som fram til murens fall i 1989 tilhørte DDR skiller seg tydelig ut. Her er partiet dobbelt så stort som i det tidligere Vest- Tyskland (22.5 % mot 11.1 %). Det er ikke så merkelig at die Linke er over dobbelt så stor i øst som i vest (17.4 % mot 7.4 %). Tilsvarende står CDU/CSU (28.2 %) og SPD (14.3 %) svakt i øst. DDR hadde et dårlig økonomisk utgangspunkt ved gjenforeningen høsten 1990. Siden har arbeidsledigheten her vært høyere og levestandarden lavere enn i det tidligere Vest-Tyskland. Dette har ført til sosial og økonomisk misnøye.

Det er også verdt å merke seg at den internasjonale tendensen til at flere menn enn kvinner stemmer på høyrepopulistiske partier også er tilfelle i Tyskland. I øst stemte 27 % av mennene på AfD, og er her det største partiet blant menn. I hele Tyskland er det også en forskjell på hva menn og kvinner stemmer på. CDU/CSU er et utpreget kvinneparti med 37 % av stemmene fra kvinner og bare 30 % fra menn.

Kilde: Frankfurter Allgemeine Zeitung

Kommentarer til denne saken