Aldersdiskriminering i trafikksikkerhetens navn

TESTING: – «Seniltesten» sier i svært liten grad noe om skikkethet som bilfører eller fører-risiko, skriver artikkelforfatteren.

TESTING: – «Seniltesten» sier i svært liten grad noe om skikkethet som bilfører eller fører-risiko, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerI trafikksikkerhetens navn innførte myndighetene 1. juli 2010 et spesielt regelverk, obligatorisk helsesjekk for eldre fra fylte 75 år ved fornyelse av førerkort, i praksis innskjerpet i 2016. Påstanden var at eldre bilførere var en fare for trafikksikkerheten, og til hinder for målsettingen om «nullvisjon.» Ble det stilt noen spørsmål i Stortinget om regelendringen var faglig begrunnet? Forårsaket eldre bilfører flere ulykker enn andre sammenliknbare aldersgrupper i valid statistikk?

I dag vet en at svaret er nei.

Nå i 2019, vil regjeringen Erna Solberg (H) heve helsesjekk-kravene til 80 år, resten står dessverre i fare for å bli som før.

Det vanskelig å se at helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap) og samferdselsministere M. Kleppa (Sp) i 2010, eller Stortinget, krevde noen konsekvensanalyse av det nye regelverket. Eller var det embetsverket, byråkratene i Helse- og Vegdirektoratet som la føringene?

Uten at Stortinget stilte spørsmålene om hva slags resultat helsesjekken ville få for eksempel på trafikksikkerheten, flere konsultasjoner hos fastlegene, og økte økonomiske kostnader på kommunene. I tillegg, omkostninger til fylkeslegene og andre offentlig myndigheter ved sak- og ankebehandling. Og ikke minst; Hvilken betydning ville innstrammingen av regelverket få for eldrebefolkningen, for eksempel sosialt, og når det gjelder rettssikkerheten?

Det ble advart mot å innføre regelverket. Overlegene og spesialister i psykiatri, Bent Monsbakken og Dag Aarskog, hadde høsten 2010 flere kritiske innlegg i Oppland Arbeiderblad. Et spørsmål var«Nye førerkortforskrifter, økt trafikksikkerhet eller krenkelse av menneskeverd?»

I forhold til trafikksikkerheten, stilte de spørsmålet: Har helsemyndighetene beregnet hvor mange førerkort man må inndra for å hindre en alvorlig ulykke? De nye reglene er et overgrep, hevdet legene, – de krenker både menneskerettighetene og rettssikkerheten.

Jeg ikke se at spørsmålene noen gang er blitt besvart av ansvarlige politiske myndigheter.

Nå i 2018-19, kan en trygt si at de advarsler som overlegene kom med, var meget berettiget. Det er cirka 4800 fastlegestillinger i Norge. I en veiledning fra Helsedirektoratet ble det anbefalt at fastlegen ved mistanke om kognitiv svikt, kan ta «seniltesten.» Testen setter sosiokulturelle og intellektuelle forutsetninger. Akademikere, personer med «høy utdannelse», som de omtales i samfunnsdiskusjoner, har en fordel.

«Seniltesten» sier i svært liten grad noe om skikkethet som bilfører eller fører-risiko.

Inntrykket er at det er sliterne, mange eldre arbeidere, kvinner og menn som ikke klarer «seniltesten». Dette er personer med «lav utdannelse», som de nå i 2019 betegnes i media og i diskusjoner i radio og TV.

Ikke sjelden foretas «testen» av en vikarlege med mangelfulle norskkunnskaper, ansatt for en begrenset tidsperiode i en eller annen distriktskommune. Inntrykket er at testen utføres vidt forskjellig fra lege til lege. Stryker en på testen står man i svært stor fare for ikke å få fornyet førerkortet.

Hva er regjeringen Erna Solberg (H) sin målsetting for eldrebefolkningen? En som er 80 år, eller eldre, er født før 1939, og har hatt sin første skolegang i et land i krig. Så begrensede muligheter til videre skolegang og arbeid i en etterkrigsperiode som varte helt fram mot 1960–65 årene. En periode i vårt land som ikke på noen måte er lik den vi i dag har i «verdens rikeste land».

«Seniltesten» skaper en ny lavstatusgruppe av trofaste arbeidsfolk uten førerkort, slitere som har stått på siden 15–16 års alderen.

Mange utførte sin plikttjeneste i Forsvaret under «den kalde krigen» 1945-1990, flere i utenlandske oppdrag i FN-tjeneste. Statsminister Erna Solberg; Har vi eldre ikke gjort oss berettiget til å leve et liv som andre aldersgrupper, som 65-åringer, som 45-åringer eller 25-åringer?

I 2017 besluttet Danmark å fjerne denne «seniltesten». I lovforslaget står det blant annet; Bakgrunden for lovforslaget er, at der ikke er fundet evidens for, at de gældende regler om den øvre aldersgrænse på 75 år har en gavnlig effekt for trafiksikkerheden. Med lovforslaget gøres det således nemmere for ældre personer i Danmark at have kørekort, uten at det bliver gået på kompromis med trafikksikkerheden.»

I Folketinget ble forslaget vedtatt med 90 mot 13 stemmer. Både i Sverige og Tyskland fornyer de eldre sine førerkort som den øvrige befolkningen.

I Stortinget har både Ap, Sp og SV, den 7. juni 2018, i paragraf-8-forslaget fra blant annet avdøde stortingsrepresentant Ivar Odnes (Sp), gitt klar støtte til å fjerne aldersdiskrimineringen. Dette mot stemmene til H, Frp, V, KrF, RV og MDG.

Regjeringen Erna Solberg (H, Frp, V og KrF) har lansert Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre.

Uten at de spesielle helsekravene blir fjernet, vil ikke regjeringens gode målsettinger for eldrebefolkningen være mer verdt enn papiret det er skrevet på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags