Liten, lokal barnehage. For barnas beste?

Av
DEL

LeserbrevNå for tiden skrives det mye om en eventuell Montessori-barnehage på Lund i Kolbu. Det diskuteres for og imot, med sterke argumenter fra begge sider. Lokalsamfunnet er stort sett positive, som man kan se ut i fra den kjappe spørreundersøkelsen utsendt fra kommunen. Personlig har jeg ikke mottatt den, selv om jeg har to barn i barnehagealder. Jeg bor til og med i hjertet av Lund.

Kommunen virker derimot som om de har problemer med at det skal bli en barnehage på Lund. Altså, Montessori får jo lov til å starte en barnehage. Men tilskudd, det er det verre med.

Jeg trodde det var positivt for kommunen at barnefamilier ønsker å bo landlig. Det vil jo føre til blant annet husbygging og flere arbeidsplasser. Men hvis man skal bo landlig, ønsker man jo også tilgang til skole og barnehage i nærområdet.

Det jeg leser og hører i denne diskusjonen er ordet økonomi. Det blir gjentatt til stadighet. Så ofte at jeg lurer faktisk på om enkelte politikere tror de er nødt til å betale for dette av egen lomme.

Jeg skulle ønske at flere enn for eksempel Venstre, hadde fokus på barnas beste.

Hva hvis vi, mødre eller fedre til et barnehagebarn, prøver å se verden gjennom barnas øyne.

Tenk den følelsen av å hoppe oppi gummistøvlene, ta tak i mor eller fars hånd og slentre avgårde til barnehagen. Det kan jo hende at man bor i kjøreavstand, men heldigvis ikke lenger unna enn at man såvidt rekker å klage litt i bilen, før man er fremme.

Tenk den følelsen når du ser det store, hvite huset rett ved siden av skolebygget. Det skal du gå mens foreldrene dine er på jobb. Men det går bra, for du vet at du har storesøster i nærheten. Kanskje du til og med kan leke med henne når hun har pause på skolen.

Tenk den følelsen når du får tilbringe store deler av dagen ute i en hage, hvor det også er en kjøkkenhage. Du får være med å sette frøet i jorda, du får se det spire. Du får også lov til å høste inn avlingen. Akkurat sånn som onkel, hjemme på gården sin. Her får du i tillegg være med på kjøkkenet og tilbrede maten. Ikke si det til mor, men i går fikk du bruke den skarpe kniven da du delte opp gulrøttene. Snakk om mestringsfølelse.

Tenk den følelsen når du kommer inn i barnehagen, og du blir møtt av gode venner. Du kjenner alle, alle kjenner deg. Noen er du ekstra god venn med, men alle er uansett sammen.

Tenk den følelsen når du ser rundt deg og du kjenner alle voksne som er der. Du vet at du kan si fra hvis det er noe som er vanskelig, eller du bare har noe fantastisk fint å fortelle.

Tenk den følelsen når du får lov til å utforske tall og bokstaver. Og da dagen kommer, og du skal over i nabobygget, så er det kanskje ikke så skummelt. Du kjenner både barn og voksne som er på skolen, du har tross alt hatt dem rundt deg i flere år. Du kjenner til materiellet de jobber med. Nå får du lov til å utforske videre.

Kan det kanskje være fint med en liten barnehage på Lund? Kan barna ha utbytte og glede av det? Kanskje. Kanskje vi skal gi det en sjanse. Eller hva sier dere?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags