I samarbeid gir vi mer

Kommunestyret i Gjøvik

Kommunestyret i Gjøvik

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

KommentarGjøvik kommune har spilt, og spiller, en stor rolle i mitt liv. Helt fra barndommen av har kommunen vært der. Om enn ikke like viktig som min mor og far, men likefullt; kommunen har vært der gjennom livet i flere faser. Skolegang, helsetjenester, renovasjonstjenester og mye, mye mer. Min erfaring er, med et par unntak, at vi har ganske gode tjenester.

Som kommunepolitiker har jeg hatt gleden av å samarbeide med folk i mange av våre nabokommuner. Først og fremst har vi et samarbeid med kommunene på Toten og i Land. Det har vært noe samarbeid på tvers av Mjøsa også, der Ringsaker for eksempel kan rykke raskt ut til branner og ulykker i den nordre delen av Gjøvik kommune.

Uavhengig av kommunegrensene som er der, er det fullt mulig å komme fram til et godt samarbeid om mange tjenester. Men når det har kommet til stykket, har både politikere og rådmenn bøyd av og valgt å beholde det de har. Det trenger ikke være slik. Nå mener tilhengerne av storkommunen Gjøvik-Toten at vi må slå oss sammen, for det er visstnok bare på den måten at vi kan gi mer til våre innbyggere.

Det er ikke sant. Jeg er helt overbevist om at vi kan finne flere. Alle de utredningene som nå er gjort, og som med jevne mellomrom har blitt gjort i Gjøvikregionen tilbake til 1990-tallet, viser at vi har et potensiale til å samarbeide mer på flere områder. Men for å få til det, trengs det lederskap både administrativt og politisk.

På folkemøtene jeg har vært på i Snertingdal, Biri og Gjøvik, bruker rådmannen eksempel på at det finnes små og sårbare fagområder. Det nevnes blant annet at det er et lite miljø for jurister og kommunikasjonsrådgivere i Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten. Større fagmiljøer gir adgang for å ansette flere spesialister, sies det fra administrasjonen. Dette er vel noe som allerede har vært kjent for alle rådmenn, men det har altså vært viktigere hvilket og hvor kontoret den enkelte sitter på, enn hva som er innbyggernes behov. De kunne løst det i fellesskap, om det hadde vært presserende nok.

Torvild Sveen

Torvild Sveen

Vi i Senterpartiet har tro på samarbeidet i Gjøvikregionen. Da kommunene ble opprettet ved formannskapslovene i 1837 var målet å desentralisere makt fra staten og embetsmennene, til kommunene og lokaldemokratiet. Det lykkes man med. Kommunen er i dag grunnpilaren i vårt folkestyre. En sammenslåing er det motsatte. Det er sentralisering av demokrati og makt.

Industriparken på Raufoss blir brukt som eksempel på folkemøtene på at det er vanskelig å få til en helhetlig politikk overfor næringslivet. Dersom jeg hadde vært ordfører, ville ikke jeg hatt noen problemer med å sette meg ned med ordføreren/rådmannen på Vestre Toten for å finne fram til en felles plan for hele området som i dag ligger i både Vestre Toten og Gjøvik kommuner. I stedet for å klage på det på folkemøtene, kunne man gjort noe med det. En avtale om dette, er jeg sikker på vil bli hilst velkommen.

Det blir også pekt på strategisk tyngde overfor fylket og stat, vi må gjøre mer for å bli hørt. Det er jo riktig, og Gjøvik har vært smålåtne i alle år. Men blir man mer skremt i fylkeskommunens og fylkesmannens Lillehammer-administrasjon ved at det i framtida skulle komme en ordfører, og ikke tre, fire eller fem som i dag? Neppe, for det er ikke dette det i realiteten handler om. Det er fullt mulig å oppnå resultater i fellesskap.

Jeg vil i framtida bo i Gjøvik kommune, samarbeide med totninger, landinger, ringsaksokninger, lillehamringer og alle andre som er våre naboer. Nå ønsker makteliten i Gjøvikregionen at vi frivillig skal slå oss sammen for at vi i det totale skal oppleve mer tvang og sentralisering. Nei, takk. Det blir ikke mer demokratisk eller forlokkende av den grunn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags