Prioriteringer i Gjøviks pleie- og omsorgstilbud

BEHOV: – I sum har mange av brukerne i hjemmetjenesten egentlig et hjelpebehov som skulle tilsi at de skulle hatt et annet tilbud – nemlig i form av en plass på institusjon, mener artikkelforfatteren.

BEHOV: – I sum har mange av brukerne i hjemmetjenesten egentlig et hjelpebehov som skulle tilsi at de skulle hatt et annet tilbud – nemlig i form av en plass på institusjon, mener artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerFør jul ble det lagt fram en utredning som har gått under radaren for de fleste. Men for oss i Gjøvik, og alle andre kommuner for øvrig, reiser utredningen viktige spørsmål om hva er det vi skal prioritere i helse- og omsorgstilbudene våre framover. For oss som driver med politikk, handler alt til en hver tid om å prioritere enten det ene eller andre.

Men det er ingen tvil om at vi også innenfor egne helse- og omsorgsbudsjetter må prioritere. Vi har sett det i Gjøvik de siste årene; antall sjukehjemsplasser har blitt bygget ned, mens ressurser til hjemmetjenesten og tilrettelagte tjenester har økt. For oss som politikere, handler det alltid om hva slags prioriteringer vi vil gjøre; først og fremst for brukerne/pasientene – men også overfor våre ansatte.

Jeg har hatt stor nytte og glede av å være i kontakt med ansatte i Gjøviks pleie- og omsorgssektor de siste årene. For meg er det overordnede bildet dette; det blir stadig flere pasienter på listene til de hjemmetjenesten skal betjene, de får stadig kortere tid til å være sammen med dem – og de som skal betjenes i hjemmene sine har stadig flere sammensatte utfordringer. I tillegg til dette er det alle de akutte situasjonene som oppstår i løpet av ei arbeidsøkt. I sum har mange av de brukerne egentlig et hjelpebehov som skulle tilsi at de skulle hatt et annet tilbud – nemlig i form av en plass på institusjon. Men om folk i en kommune skal tilbys hjemmetjeneste eller institusjonsplass er et prioriteringsspørsmål fra kommunepolitikernes side – ut fra de økonomiske rammene som en kommune blir tildelt fra statlig hold.

Utvalget som kom med sin utredning før jul foreslår at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal bygge på et verdigrunnlag som er bygget på tre kriterier; et nyttekriterium, et ressurskriterium og et alvorlighetskriterium. Det er ikke plass i et leserbrev i Oppland Arbeiderblad til å gå inn i hele utredningen, men kort fortalt ønsker utvalget at det er behov for å forankre prioriteringskriteriene juridisk – ved å basere dem på de tre kriteriene.

Det blir derfor et interessant ordskifte i pleie- og omsorgssektoren framover. Hvis vi for eksempel skal ha tiltak overfor brukere i Gjøvik som skal gi økt fysisk, psykisk og sosial mestring – slik utvalget går for – hvilke konsekvenser vil det gi for tjenestene vi skal tilby? Betyr det at vi skal fortsette en politikk med å gi folk flere tjenester hjemme der de er alene, eller skal vi gi et tilbud i en institusjon eller ha et dagtilbud som er tilrettelagt for å ivareta flere funksjoner samtidig? Og hva gjør vi med at stadig flere brukere med loven i hånd kan kreve tilbud fra en presset helsetjeneste?

Utvalget har pekt på at dette sjølsagt henger sammen med de økonomiske rammene en kommune har å forholde seg til. Og som vi vet; kommunens behov står ikke i stil med det kommunen får. Derfor blir det til slutt en prioriteringsdebatt mellom ulike behov.

Utvalget ønsker å gi støtte til kommuner i sitt prioriteringsarbeid, og vil iverksette forsøk i enkelte kommuner som kan gi praktiske erfaringer til øvrige kommuner. Jeg mener Gjøvik kommune bør vurdere dette, for å se om hvordan en slik debatt påvirker både administrasjonen og oss politikere når vi står foran avgjørende prioriteringsvalg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags