Gjøvikregionen – utkant uansett

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Meninger 

Gjøvik-rådmannen og hans kollegium i Gjøvikregionen vil se sørover i sin søken eller allianser for å styrke området vårt. Det vekker bestyrtelse hos flere, blant annet hos fylkesordfører Even Aleksander Hagen som sier til NRK at han stusser over ambisjonsnivået ved å bli en utkant av Oslo. Men det bør da ikke komme som noen overraskelse i det hele tatt at rådmennene ser den vegen.

Fylkesordføreren har selv i fylkesutvalgets møte 12. april i år behandlet forslaget til strategisk plan for Gjøvikregionen de neste fire årene. I den planen er ambisjonen som følger: «Gjøvikregionen skal ta del i veksten i Oslo-Akershusområdet og bidra til å løse utfordringene som følge av sentralisering og befolkningsvekst.» Dette er en ambisjon som fylkesutvalget og fylkesordføreren enstemmig har sluttet seg til. Derfor bør det ikke komme som noen overraskelse at holdningen er slik fra rådmennenes side.

Sannheten er vel at også i Oppland har Gjøvikregionen blitt behandlet som en utkant fra fylkeshovedstaden og dens myndigheter. Det er min oppfatning at både fylkeskommunens aktiviteter og fylkesmannens interessefelt, som begge holder til på Lillehammer, i stor grad har hatt et fokus mot dalførene Gudbrandsdalen og Valdres i sin utforming av strategier. Rett nok har det vært en endring i holdning de par siste årene, men det følger av den innsats som Gjøvikregionens private næringsliv har skapt selv gjennom sine produkter og muligheter. Dersom Oppland og Hedmark skulle bli ett Innlandsfylke, er jeg også usikker på virkningene for Gjøvikregionen.

Historisk sett har Oppland og Hedmark hatt mye felles, ja sågar var vi jo en region i sin tid i Kristians amt. Men mye har endret seg siden den gang. Når jeg som kommunepolitiker i Gjøvik ser hva vår region, som for tiden har mange bedrifter som driver med svært mye spennende utviklingsarbeid, er det ingen tvil om at framtidige samarbeidspartnere, investorer og andre bidragsytere ikke holder til nord for kommunegrensa til Gjøvik på Biristrand. De finner vi andre steder, og som regel i nærheten av Oslo-regionen. At våre rådmenn ser seg sørover, er kanskje også en måte å tenke utenfor boksen i kretsmesterskapet som skjer rundt Mjøsregionen. Treffpunkt mellom ordførerne rundt Mjøsa enkelte ganger i året til tross; det er best å kjempe hver for seg og for sitt eget, enn sammen for en felles sak.

Bakgrunnen for å se sørover i alliansebyggingen er rimelig klar. Fra 2005 til 2015 har Oppland fått 741 nye statlige årsverk, en vekst i perioden på 31 prosent. Det betyr at vi i dag kan skilte med 3168 statlige arbeidsplasser i fylket vårt (per. 31.12.15) Ser vi til nabofylket, Hedmark, har de i samme tidsperiode fått 972 nye statlige årsverk og har en total på 3928 arbeidsplasser. Altså en vekst på 33 prosent.

Det som er mest foruroligende ved statistikken over statlige årsverk, er den kolossale veksten i Oslo. Oslo har nemlig fått 7666 flere statlige arbeidsplasser i samme periode som Oppland har fått 741. En tung stats tilstedeværelse i hovedstaden har altså blitt enda større, og teller nå 42.941 ansatte. Dette skjer attpåtil som staten eser ut i Bergen og Trondheim.

En bedre spredning av statlig virksomhet vil medvirke til en mer balansert regional vekst i arbeidsplasser og økonomisk aktivitet der virksomhetene blir plassert. Mange av de statlige arbeidsplassene er i tillegg kompetansetunge og kan gi grunnlag for utvikling av annen kompetanseintensiv aktivitet. For eksempel er universitetsetableringen på Gjøvik et eksempel på dette.

Vi er i en situasjon der vi gjennom Gjøvik og Gjøvikregionens kvaliteter kan være med og konkurrere både om bosetting og kunnskapsrike innbyggere. I den forbindelse bør også Gjøvikregionen tenke gjennom hvordan vi organiserer vårt arbeid for å sikre oss at Gjøvik er en aktør i kampen om disse arbeidsplassene. Uansett bør vi se på måten vi er rigget for, og hvordan vi bruker vårt kontaktnett for å sikre Gjøvik en naturlig plass når flere arbeidsplasser skal desentraliseres.

Gjøvikregionen vil uansett valg av samarbeidspartnere være en utkant i sitt omland. Vi utgjør nesten bare seks prosent i et sørlig areal av det samlede Oppland og Hedmark. Derfor er det en spennende debatt som rådmennene har dratt opp. Det er ikke mangel på ambisjoner, slik jeg ser det – men mest om hva som tjener oss for å nå de ambisjoner vi har satt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags