Gå til sidens hovedinnhold

22. juli-ofrene har tatt ansvar fra dag en

Artikkelen er over 2 år gammel

Det er ikke de berørte etter 22. juli-massakren som har latt følelsene løpe av med seg i debatten om terrorisme og nasjonens sikkerhet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De har tatt ansvar fra dag en. De har gått foran. Mange av oss som deltar i samfunnsdebatten og skriver i kommentarfeltene kan bli minnet om det idag.

Moren til to Utøya-overlevende skrev tirsdag kveld på twitter om Sylvi Listhaugs terror-angrep på Arbeiderpartiet:

«Fint at statsministeren endelig ber om unnskyldning. Men det blir litt for enkelt å snakke om at det er et følsomt tema for mange og at folk har vært på kino. Snakk heller om hatet som syder i justisministerens kommentarfelt og ta det på alvor».

Vi er enig med henne.

Les også

Nettvett, Sylvi Listhaug

 

For å ta dette med følelsene rundt 22. juli først.

Frps justispolitiske talsmann Jon Helgheim har de de siste dagene gjentatt at Norge ikke kan unngå de vanskelige debattene selv om Utøya-berørte synes det er belastende.

Men Utøya-ungdommen tok fra dag en ansvar for en saklig debatt, ikke preget av hat, men av samhold.

De gikk inn i politikken, i organisasjonslivet, i kulturlivet. De skrev innlegg og bøker, holdt foredrag og kurs.

Flere av dem har viet livene sine til å forstå, forebygge og bekjempe nettopp radikalisme, ekstremisme og terrorisme.

I disse dager går en kinofilm. En Utøya-overlevende har vært konsulent. I neste måned er det premiere på et stykke om utenforskap og ekstremisme på Det Norske Teater. En overlevende står på scenen.

Nettvett, Sylvi Listhaug  

Å stadig spille på de 22.juli-berørtes følelser er i våre øyne - bevisst eller ubevisst - grovt. Desverre har ikke Frps justispolitiske talsmann vært alene om å si slikt. Også kunnskaps og integreringsminister Jan Tore Sanner og statsminister Erna Solberg har ordlagt seg i lignende termer.  Begge skal ha ros for å ha kommet med sin uforbeholdne unnskyldning.

Vi mener nasjonen Norge har hatt og har berøringsangst til 22. juli-problematikken. Ikke de overlevende, ikke de berørte. Det tjener derfor høyresiden  i norsk politikk til liten ære om man skal ta fra de overlevende en stemme i debatten om om terrorisme og sikkerhet ved å si at de lar følelsene tar overhånd.

Listhaug: – Jeg vil understreke at jeg gir en uforbeholden unnskyldning  

Det er faktisk usant.

Gå tilbake å se hvem som har etterspurt styrking av beredskapen, styrking av forebygging i skoleverket, som har etterspurt oppgjøret med kreftene som gjerningsmannens handlinger sprang ut i fra.

Frp beskylder Ap for å ha pisket opp terrordebatten  

Så til hatet.

Det veltet frem som en skitten flod i justisministerens kommentarfelt – uten at det kom et korrigerende ord fra henne selv. Den spredte seg ut i andre kanaler  - også i Vestoppland. Heller ikke her med korrigerende innlegg fra lokale folkevalgte og profilerte samfunnsstemmer på høyre fløy.

Fremmedfrykten, rasismen, de autoritære kreftene som vokser opp fra bunnen i det norske ordskiftet, er nå i ferd med å bli et farlig samfunnsproblem.

Vi sa «Vend hatet ryggen» under Sian-aksjonen på Gjøvik i oktober. Det bør også flere gjøre. Ikke minst politikere, på lokalt og nasjonalt plan.

Dessverre måtte unnskyldningen fra justisministeren dras ut av henne på Stortinget.  Også hun forsøkte å skylde på følelsene til de rammede etter 22.juli-terroren.

Innholdet sto hun ved i det lengste.

Vi kan ikke ha en justisminister som spiller slik som hun har gjort på fremmedfrykt, hat og fordommer.  Det er behov for et vannskille.  Det er behov for å trekke opp en grense.

En Utøya-overlevende avsluttet en sterk kronikk på NRK ytring igår slik: «Først kom ordet. Så smalt det».

La oss huske det.

Vi har mye å ta vare på i landet vårt.

Ikke minst hverandre.

Kommentarer til denne saken