Gå til sidens hovedinnhold

Kortreist kompetanse

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Historisk sett har høgskolene i Hedmark og Lillehammer en lang tradisjon for å utdanne helse- og sosialarbeidere. Den tradisjonen skal vi videreføre og målet er å bli enda bedre sammen.

Høgskolen i Innlandet utdanner en rekke profesjonsutøvere innen helse- og sosialfag. Sykepleierutdanninga har drevet sin virksomhet på Elverum i 90 år. Det startet som Røde Kors sykepleieskole, Hedmark fylkessykehus i 1927. Profesjonsutdanningene innen barnevern, sosialt arbeid og vernepleie ble etablert på Oppland distriktshøgskole i 1991, og har altså eksistert i over 25 år.

Høgskolene har gjennom årene bidratt til danning og utdanning av en rekke sykepleiere og profesjonsutøvere innen sosialfaglig arbeid. En stor andel av disse kommer fra vår region og enda viktigere, mange av dem blir her.

Det uteksamineres ca. 200 sykepleiere hvert år fra den gamle Høgskolen i Hedmark og ca. 230 barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere fra den gamle Høgskolen i Lillehammer. Over 400 profesjonsutøvere årlig! Bare siden årtusenskiftet utgjør antallet om lag like mange som innbyggertallet i Gausdal eller Trysil kommuner.

Litt over halvparten av studentene på sykepleie kommer fra Hedmark og en like stor andel oppgir at de jobber i fylket etter endt utdanning. Sykepleierutdanninga ved NTNU Gjøvik har en liknende posisjon i Oppland.

Når det gjelder de sosialfaglige utdanningene kommer 60 prosent fra Hedmark og Oppland. Godt over halvparten av de som har tatt barnevern og sosialt arbeid jobber i våre to fylker etter endt utdanning, mens hele to av tre vernepleiere oppgir at de jobber i denne regionen. For deltidsstudenter på sykepleie og vernepleie er tallet enda høyere.

Det nye Fakultet for helse- og sosialvitenskap, som fra 1. januar 2018 blir lokalisert på Elverum og Lillehammer, er altså stort på bygging av kompetanse som det er behov for i Hedmark og Oppland, så vel som i landet forøvrig.

Vi bidrar med kortreist kompetanse på fagfelt som er helt avgjørende for å sikre god kvalitet på helse- og velferdstjenester som regionen er avhengig av.

De treårige profesjonsutdanningene har lagt grunnlaget for flere helse- og sosialfaglige mastertilbud. Videre er det utviklet utdanninger på doktorgradsnivå (PhD) i Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling og Innovasjon i tjenesteyting.

Dette betyr at det foregår mye forskning innenfor de aktuelle fagområdene. Den nye høgskolen har sterke forskningsmiljø innen f.eks. barnevern, utsatte barn og unge, funksjonshemming, psykisk helse og sykepleie.

I tråd med krav til akademiske institusjoner publiseres forskningen i internasjonale tidsskrifter, samtidig som den formidles til praksisfeltet og brukergrupper regionalt og nasjonalt.

Høgskolen er storforbruker av praksissteder i regionen. Vi samarbeider tett om praksisstudier med Sykehuset Innlandet, NAV, de aller fleste kommunene i regionen og med en rekke private institusjoner f.eks. innen barnevern, psykiatri og rusomsorg. På den måten tar lærere og studenter del i erfaringsbasert kunnskap fra praksisfeltet.

Samtidig bidrar studenter og ansatte til formidling av forskningsbasert kunnskap ut i praksisfeltet. Brukerkunnskap får vi gjennom samhandling med brukerorganisasjoner og brukere av velferdstjenester, samt gjennom forskningsprosjekter med brukerperspektiv.

Behovet for gode profesjonsutøvere med bachelor-utdanning er konstant stort. Vi tror at de store profesjonsutdanningene kan bli bedre sammen i et nytt fakultet. Fagpersoner kan jobbe med faglig og pedagogisk utvikling på tvers av profesjoner. Forskere kan sammen utvikle og studere problemstillinger ved hjelp av ulike faglige og metodiske tilnærminger. Studenter kan i enda større grad jobbe tverrprofesjonelt slik at de er forberedt på teamarbeid når de kommer ut i arbeidslivet.

I tillegg til å bidra med kompetanse for å nå den store målsettingen om å skape et innlandsuniversitet, skal vi legge oss i selen for å kultivere den kortreiste kompetansen som trengs for at vi som bor i innlandet skal kunne føle oss trygge når vi har behov for helse- og velferdstjenester.

Dersom vi skal lykkes med å utdanne godt kvalifiserte yrkesutøvere innen helse- og sosialfagene er vi helt avhengig av samarbeid med praksisfeltet. Utdanningene er basert på at en del av læringen skal foregå utenfor skolen.

Vi trenger langsiktig og forpliktende samarbeid med helse- og velferdstjenestene i kommunene, sykehuset, private institusjoner og andre som tar imot og veileder studenter fra Høgskolen i Innlandet.

Kommentarer til denne saken