Gå til sidens hovedinnhold

Flere mannlige sykepleiere er bra for pasientene

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

155 gutter på 15 år fra ungdomsskoler i Gjøvik skal denne uken få se hvordan sykepleiere jobber når pasientens tilstand plutselig forverres. De får oppleve hvordan det er å være pasient og helsepersonell i en ambulanse og hvordan sykepleiere redder liv gjennom hjerte- og lungeredning.

ÉN AV TI studenter som tar sykepleierutdanning er gutter. Mens unge kvinner erobrer yrker som tidligere var dominert av menn, som juss, psykologi og medisin, har ikke menn i tilsvarende grad inntatt de tradisjonelle kvinnedomenene. Undersøkelser viser at sykepleie oppfattes som et feminint yrke. Dette bidrar til å ekskludere mange gutter til å vurdere dette som utdanning. Men mange gutter har rett og slett ikke tenkt tanken om at de kan bli sykepleiere.

UTFORDRINGEN ER at befolkningen generelt vet lite om hva sykepleiefaget innebærer. Her har NTNU et ansvar. Og praten over kjøkkenbordet i guttenes hjem må blant annet inneholde utdanning, kjønnsrolle og identitet på nye måter. NTNU er en av institusjonene som utdanner flest sykepleiere i Norge. På Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik tar vi hvert år inn 220 nye studenter på bachelorutdanningen i sykepleie. 60 av disse er deltidsstudenter.

JEG MENER vi må se på samfunnsoppdraget vårt og om vi kan gjøre tiltak når det gjelder profilering og rekruttering av studenter. Derfor samarbeider vi denne uken med skolekontoret i Gjøvik kommune og Norsk Sykepleierforbund Oppland. 155 gutter på 15 år i Gjøvik skal torsdag og fredag denne uken få et lite innblikk i noe av det som sykepleiere utdannes i. Ved Senter for simulering og pasientsikkerhet ved NTNU i Gjøvik får guttene oppleve ambulansesimulator, vi skal også simulere hendelser hvor pasientens helsetilstand plutselig endres, og guttene får se hva som gjør at vi kan puste ved at vi blåser luft i en lunge.

NTNUs visjon er «kunnskap for en bedre verden». Derfor driver vi forskning og utdanning. Utdanningene skal svare på samfunnets behov. Et behov er flere helsearbeidere. Det er stadig gjentatt at vi trenger flere sykepleiere. Ifølge Nav står i dag 4000–5000 sykepleierstillinger i Norge ubesatt, eller de bemannes av personer med annen utdanning.

SAMTIDIG LØSER vi ikke behovet for flere sykepleiere ved at det blir flere gutter på utdanningen. Antall studieplasser og praksisplasser må også øke. Men at så få gutter tenker sykepleie, kan ligge i at det er kvinnedominert. Men det kan også skyldes at sykepleiere som profesjon ikke har vært dyktige nok til å kommunisere sykepleie som eget fag.

Vi må bidra til mer kjønnsnøytral kommunikasjon og beskrive bedre hva sykepleiere gjør. Jeg tror også at det er av betydning at gutter på ungdomsskolen og videregående får møte mannlige sykepleiere og sykepleierstudenter. Disse kan være gode rollemodeller. Derfor skal 15-åringene som kommer til NTNU på Kallerud torsdag og fredag denne uken blant annet møte mannlige sykepleierstudenter.

JEG HAR ikke sett studier om mannlige og kvinnelige pasienter foretrekker å møte en sykepleier som har samme kjønn som sitt eget. Men jeg vil tro at her er det ulike ønsker, fordi menn og kvinner har ulike referanser og ønsker. Derfor kan flere mannlige sykepleiere ha en helsemessig positiv effekt på pasienter og tjenestemottakere. Frafallet fra sykepleierutdanningen på Gjøvik er ikke større blant guttene enn jentene når de først har startet. Det synes som om de fleste guttene ikke kommer direkte inn fra videregående, men har arbeidet eller tatt annen utdanning før de starter – altså et bevisst valg på sykepleie.

LIKESTILLINGS- OG diskrimineringsloven gir åpning for å gi ekstrapoeng til gutter som vil studere kvinnedominerte fag. Universitetet i Agder og Lovisenberg diakonale høgskole gir nå gutter som vil søke sykepleierutdanning to ekstra poeng som en forsøksordning. Vi ser fram til at erfaringene med dette skal presenteres. For det er dilemmaer i forhold til opptak ved innføring av kjønnspoeng som vi må drøfte. Det er viktig i denne sammenheng å se på det helhetlige løpet. Det vil si at målet ikke bør ikke bare romme at for eksempel hver femte sykepleierstudent er mann, men at hver femte sykepleier som utdannes er mann – og at disse blir i yrket. Og ikke minst: Kompetansen til studenten må være avgjørende når en søker seg til sykepleierutdanningen.

DET ER mange år siden jeg selv tok sykepleierutdanning. Men spør meg gjerne hvorfor jeg tenker at dette er en interessant og viktig utdanning. Da vil jeg svare at sykepleiere er nøkkelpersonell for å kunne oppnå en bedre helse og omsorgstjeneste i Norge. Arbeidshverdagen er varierende og meningsfull. Vi er eksperter på pasientens behov. Sykepleiere bruker hver dag sin kompetanse til å pleie og forebygge helsetap, behandle og til å redde liv. Videre har vi samhandlingskompetanse, og samarbeider daglig med mange profesjoner. Vi har kompetanse til å organisere og lede på ulike nivå.

Yrket trengs i kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, ambulanse, Nav, offshore og utenrikstjeneste. Sykepleiere er også ettertraktet som konsulenter og rådgivere.

Det er gode muligheter for videre- og masterutdanning og til et helhetlig løp til forskerutdanning (doktorgrad).

Kommentarer til denne saken