Oppland Arbeiderblad rapporterte 4. juli at avdelingssjef og overlege ved Medisinsk avdeling Gjøvik sykehus, Even Reinertsen, har gjort det samme som sine to forgjengere – gått fra lederjobben, men ikke frivillig. Han kunne ikke kunne godta et større budsjettkutt med reduksjon av sengeplasser som kunne sette liv og helse i fare. Han leder en stor og komplisert avdeling, blant de bredeste indremedisinske fagmiljøene i helseforetaket Sykehuset Innlandet (SI), med regionansvar for blodsykdommer og strålebehandling. Avdelingen har flere kreftpasienter enn sammenliknbare avdelinger og driver bred utdanning av indremedisinere som kommer hele regionen til gode.

Den økonomiske langtidsplanen i SI påla divisjon Gjøvik å kutte 17,5 millioner i 2015. I mai 2015 sendte Reinertsen et brev til sykehusledelsen hvor han uttrykte bekymring, at «faren for uønskede hendelser som medisinfeil, alvorlig skade og død øker» med de foreslåtte kuttene.

Siden 2004 er 16 senger kuttet ved avdelingen, som samtidig har fått områdeansvar for både hematologi og strålepasienter, noe som legger beslag på 12–15 senger. Antall innleggelser har økt med nesten 1000 og poliklinikken med over 5000 pasienter årlig fra 2005. Beleggsprosenten ved medisinsk avdeling ved Gjøvik sykehus de tre første månedene i 2015 var 92,5 prosent.

Dette er dessverre en trend vi har sett i hele Norge de siste 15 årene, der man har trodd at man ved å rasjonalisere bort sykehussenger kunne få et billigere og bedre helsevesen. Historien har vist seg å være feil. I Norge ble antall liggedøgn redusert med ca. 1 million fra 2002 til 2013 (SSB). I sykehuskapasitet tilsvarer det nedleggelse av to sykehus på størrelse med OUS. Vi ligger på bunn i Europa med liggetid på 2,6 døgn i snitt, en reduksjon fra fra 8,2 i 2000 (Nøkkeltall for Helsesektoren, HDir).

Analyse av alle lårhalsbrudd i Sverige (British Medical Journal, Nordström og medarbeidere, 2015), viste at kortere liggetid ga høyere dødelighet. I EU regnes mer enn 85 prosent belegg (gjennomsnitt av senger i bruk) som ikke forenlig med god sykehusdrift, og i Norge er det kun Helse Finnmark, Helgelandssykehuset og Helse Førde som har lavere enn 85 prosent. Spesielt universitetssykehusene har en beleggsprosent på 90-100 prosent, og nå ringer varselklokkene som viser at av 756 rapporterte uventede dødsfall i fjor, kunne halvparten vært unngått (NRK, 15. juni 2015). Det må i tillegg til god kompetanse også være nok kapasitet for at sykehusene skal kunne fungere optimalt uten unødvendig skade og tap av menneskeliv.

Etter varslingen til Reinertsen ble det reist disiplinærsak mot ham der man krevde at lojalitet mot ledelsen måtte gå foran lojaliteten til pasientene. Det blir lagt føringer som satte ham ute av stand til å gjøre jobben som avdelingssjef og faglig ansvarlig. Hvis han ikke hadde sagt opp eller godtatt disiplinærsak, ville han ikke fått tilbud om å gå tilbake til sin stilling som overlege. «Fagmiljø og ledelse ved medisinsk avdeling var ikke blitt hørt i vår vurdering av viktige måleparametre. Min oppsigelse er helt klart knyttet opp til budsjettsituasjonen», sier han.

Helsetjenesteaksjonen (helsetjenesteaksjonen.no) ser svært alvorlig på denne saken der tung faglig argumentasjon og bekymring for liv og helse blir møtt med sanksjoner som disse. Dette er en sak som bør få konsekvenser for ledelsen ved SI, og helseforetaket bør gi en uforbeholden unnskyldning til dr. Reinertsen. Helsetjenesteaksjonen vil følge denne og liknende saker tett, da vi ikke ønsker at faglige og menneskelige sider blir kneblet av en fryktkultur som direkte brukes for å stoppe de som tør å si imot. Vi oppfordrer også befolkningen til å slutte opp om Helsetjenesteaksjonen som vil hindre uvettig nedgradering av norsk helsetjeneste.