Et helt fagmiljø kan bli rasert

Arkivbilde Solås

Arkivbilde Solås

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Meninger 

Styret i Sykehuset Innlandet skal den 15. desember foreta en rekke beslutninger i forbindelse med prosjektet «Omstilling kort sikt». Det skal gjøres vedtak i forhold til hva slags sykehusstruktur vi skal ha i mellomfasen før et nytt storsykehus foreligger. På agendaen denne dagen står sykehusdirektør Morten Lang Ree sitt nylig introduserte forslag om å avvikle Divisjon Habilitering og Rehabilitering. Dette forslaget kom seilende inn fra sidelinjen for få uker siden. Vi som er representanter for dette fagmiljøet er sjokkert og dypt bekymret. Vi har ikke vært involvert i prosessen. Vi har ikke vi fått noen redegjørelse for rasjonalet bak en avvikling. Vi har fått vite at habilitering og rehabilitering kan bli organisert under en eller flere somatiske divisjoner i SI. En avvikling av divisjonen gir i seg selv ikke noen økonomisk gevinst. En oppsplitting av fagmiljøet gir absolutt ingen gevinst, verken på økonomi, effektivitet, kvalitet eller kapasitet, snarere motsatt. Men mindre det er en uoffisiell plan B som handler om en betydelig reduksjon i tjenestetilbudet også. Vi har ikke fått noe svar fra sykehusdirektøren på hva som er den langsiktige planen ved en slik organisatorisk endring. Vi er overlatt til våre egne spekulasjoner her. Og det er sykehusstyrets medlemmer også når de skal ta stilling til dette den 15.desember. Vi kan bare ane konturene av hva et vedtak om avvikling av divisjonen kan gjøre med spesialisert, tverrfaglig habilitering og rehabilitering for Sykehuset Innlandets befolkning. Vår tolkning av dette forslaget er at det representerer starten på en omfattende nedskalering av kapasiteten og tilbudet innenfor spesialiserte habilitering og rehabiliteringstjenester til befolkningen i Innlandet. Vi er dypt kritiske til at sykehusstyrets medlemmer skal ta stilling til dette forslaget den 15. desember, uten en utredning av faglige konsekvenser eller andre konsekvenser på kort og lang sikt. Dette er stryk-karakter i prosesshåndtering, Morten Lang Ree!

Sammensatt pasientgruppe: Vi behandler pasienter med kompliserte følger etter hjerneslag, multitraume, ulike typer nevrologiske sykdommer, ryggmargsskader, amputasjoner, cerebral parese, barn og unge med ulike utviklingsforstyrrelser, kronisk lungesyke , langvarige smerte- og utmattelsestilstander og listen kan gjøres mye lengre. Dette er sårbare pasienter som har behov for et samlet tilbud av god kvalitet – ikke et tilbud som er fragmentert ut over ulike somatiske divisjoner som har fokus på mer akutte problemstillinger.

Store konsekvenser for fagmiljøet: Vi er en liten divisjon sammenliknet med øvrig somatikk. Tverrfaglighet er kjernen i arbeidsmetodikken. Vi har høyspesialiserte faggrupper som for eksempel logoped, nevropsykolog, barnepedagog og synspedagog. Men disse er få i antall og må brukes på tvers av mange polikliniske eller døgnbaserte tilbud. En samlet divisjon gjør dette mulig. Legene jobber også på tvers av ulike tilbud. For eksempel kan samme lege behandle både amputerte, spastisitet, drive sengepost og poliklinikk og samarbeide med ulike faggrupper i spesialiserte team. Det gir høy effektivitet, god ressursutnyttelse og høy kvalitet på arbeidet. En slik organisering av driften vil ikke være mulig ved en oppsplitting av fagmiljøet, og konsekvensene kan da bli tap av flere typer tjenester for Innlandets befolkning.

Økonomi-maraton: Krav om innsparinger har vært omkvedet for oss i mange år, på linje med andre deler av SI. Økonomikravene har truet vår følelse av å kunne opprettholde et forsvarlig tilbud til pasientene og vi jobber målrettet med å ivareta kvalitet på tross av innsparinger. Det er etter vårt syn ingenting som tilsier at dette vil bli bedre ved en avvikling og omorganisering av divisjonen. Snarere tvert imot. Blir vi underlagt annen somatikk, må vi sannsynligvis «slåss» med andre mer akutte sykdommer og problemstillinger om begrensede midler. I den kampen blir rehabiliteringspasientene tapere.

På kollisjonskurs med sentrale føringer: Å avvikle divisjon Habilitering og Rehabilitering med en påfølgende oppsplitting av fagmiljøet til ulike somatiske divisjoner med de konsekvensene det sannsynligvis vil få, er stikk i strid med sentrale politiske føringer. Rehabilitering er definert som et satsningsområde i flere overordnede politiske dokumenter. (Nasjonal helse og omsorgsplan 2011-2015, Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011, Legeforeningens policynotat nr. 2/2016 – Styrket satsing på rehabilitering og Opptrappingsplan for Habilitering og rehabilitering for 2016-17 (St.prp 1 16/17)). I henhold til Samhandlingsreformen, skal etter hvert mer av rehabiliteringen skje i kommunen og i førstelinjen. I Opptrappingsplan for Habilitering og rehabilitering for 2016-17 (St.prp 1 16/17) er det imidlertid poengtert at man ikke skal bygge ned hab./rehab.tilbudet i spesialisthelsetjenesten før kommunene har bygget opp et tilbud.

Konsekvenser for samhandling og kompetanseoverføring: En viktig oppgave for spesialisthelsetjenesten er løpende veiledning og kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten og øvrige deler av førstelinjen. For å kunne ivareta dette på best mulig måte, må vi ta vare på den viktige kompetansen som er bygget over år i vår divisjon. Forflytning og splitting av fagmiljøet vårt vil med stor sannsynlighet føre til et betydelig frafall av fagpersoner av årsaker det synes unødvendig å utbrodere her. I plan for strategisk utvikling 2013-2020 sier Helse Sør-Øst videre at «omstillingstiltak skal gi merverdi for pasientene», og at «pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenesten». Vi har ikke blitt forelagt noen argumenter som tilsier at sykehusdirektørens forslag for vår divisjon er i tråd med disse retningslinjene.

Bruk av rehabiliteringstjenester: Innlandets befolkning har et overforbruk av private rehabiliteringstjenester, har vi fått vite av Helse Sør Øst. Vi vil sterkt understreke at vår avdeling står for et høyspesialisert tilbud i denne sammenheng. Vi ivaretar de mest komplekse pasientene og pasienter med spesialisert rehabiliteringsbehov som ikke er aktuelle for de private rehabiliteringsinstitusjonene både på grunn av pleietyngde og faglige behov. Det vil høyst sannsynlig virke mot sin hensikt å nedskalere det offentlige tilbudet dersom det egentlige problemet er et overforbruk av privat rehabilitering. Blir kapasiteten vår redusert, blir det også mer nødvendig med bruk av Sunnaas sykehus. Dette er dyrt for SI (som må dekke kostnadene forbundet med bruk av dette tilbudet), det er uheldig med tanke på samhandling med lokale aktører rundt rehabiliteringstiltak, og det er ugunstig både for pasienter og pårørende med hensyn til avstand og kontakt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags