Norsk helsevesen på godt og vondt

REAGERER: - Jeg vil ikke ha skyldfølelse for at jeg bor i distriktet. Det er ikke jeg som har sentralisert sjukehustjenesten, skriver artikkelforfatteren.

REAGERER: - Jeg vil ikke ha skyldfølelse for at jeg bor i distriktet. Det er ikke jeg som har sentralisert sjukehustjenesten, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerMed to kreftdiagnoser siden i sommer har jeg blitt en flittig bruker av norsk helsevesen. Jeg har bare godt å si om de som jobber på grunnplanet i helsevesenet. Det være seg fastlege, legesekretærer, behandlende leger, sjukepleier og andre som jobber på grunnplanet.

Jeg har fått inntrykk av at de står på pinner for meg for å gjøre min hverdag enklere og bedre. På sjukehuset på Hamar flyr sjukepleierne som piska skinn for at alle skal ha det bedre, og alltid med en verdighet og et smil som lyser opp i hverdagen. Jeg er imponert over den innsatsen de viser. Jeg ønsker alle som jobber på grunnplanet en riktig god jul og et godt nytt år. Dere gjør alle en fantastisk god jobb.

Så til det negative, og det er rettet mot sjukehusadministrasjonen i Sykehuset Innlandet. På hver eneste dør og på hver eneste oppslagstavle står det et oppslag om hvor dyr sjukehustransporten er. Jeg synes ikke det er verdig at jeg skal få skyldfølelse for å spørre om drosje når jeg to dager etter operasjon skal hjem. Jeg bor 13 mil fra sjukehuset på Hamar. Da jeg spurte fikk jeg først svar fra legen at de var blitt mye strengere med det. Både han og sjukepleieren virket litt beklemt over å gi et slikt svar. Mellom linjene lå det klart at dette var noe de var pålagt å formidle for å spare penger. Etterpå ble jeg spurt om jeg ikke hadde noen som kunne hente meg den søndagen.

Da jeg ikke hadde det, fikk jeg drosje, og med en svært hyggelig sjåfør

Jeg synes ikke det er verdig at administrasjonen på Sykehuset Innlandet skal påføre meg skyld for at jeg er en økonomisk belastning for helsevesenet. Når en vet hvor mye den samme administrasjonen har skusla bort i lite gjennomtenkte dataløsninger, samt at 12 av 16 direktører har fått bevilget millionlønninger, så er det provoserende å se slik oppslag på alle dører og oppslagstavler. 

Jeg har ikke bedt om å bli sjuk. Jeg vil heller ikke ha skyldfølelse for at jeg bor i distriktet. Det er ikke jeg som har sentralisert sjukehustjenesten. Det er ikke jeg som har ivret for at en skal ut så fort som mulig fra sjukehuset. Jeg godtar det siste når det skjer etter faglige vurderinger fra behandlende lege. Jeg synes som sagt at alle, fra behandlende leger og opp til rengjøringspersonellet, gjør en fantastisk jobb etter de forutsetninger de har fått.

Det jeg er provosert over er at jeg skal føle skyld for at jeg bruker mine pasientrettigheter. Kanskje administrasjonen kunne se litt på innsparinger i egen virksomhet før de legge skylda for dårlig sjukehusøkonomi på pasienter som vil hjem etter operasjoner. 

Fjern plakatene.  Jeg vil ikke se dem de neste gangene jeg skal ha kreftbehandling på Hamar sjukehus. Det er demotiverende.

Geir Norling,

Etnedal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags