Styrk psykiatrien, for pokker!

INNSPARING: – Vi er alle medmennesker, og det er gjennom å forstå og ha empati for hverandre at samfunnet blir bedre.
Og det kan ikke måles økonomisk, skriver Jo Henning Kalbakken.

INNSPARING: – Vi er alle medmennesker, og det er gjennom å forstå og ha empati for hverandre at samfunnet blir bedre. Og det kan ikke måles økonomisk, skriver Jo Henning Kalbakken. Foto:

Av
DEL

LeserbrevVi leser nå at psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet må kutte 84 millioner de neste fire år om administrasjonen skal få økonomien til å gå opp i opp.

En divisjon i helsevesenet som strengt talt burde styrkes med 84 millioner hvert år de neste fire, om man skulle komme godt på vei.

Sengeplasser blir borte, behandlere er overarbeidet, ventelister blir lengre og lengre.

Hvor er forståelsen og medmenneskeligheten i administrasjonen for de av oss, som i kortere og lengre perioder, faktisk har behov for hjelp og støtte fra et velfungerende psykisk helsevern?

De fleste i administrasjonen har vel såpass godt betalt at de har råd til å oppsøke privatpraktiserende, med sine helseforsikringer som de av oss som er uføre, fattige og alderspensjonister bare kan drømme om.

Men alle har en psyke! Alle har sitt de sliter med, en eller annen gang i løpet av livet.

Vi må få større fokus på psykisk folkehelse!

Jeg har autisme og tourette syndrom, og opplever ofte å bli møtt med utsagn som: «tull, det tar da ikke noe energi», «du som ser så frisk ut» eller «jammen, du sitter da med smarttelefon i hånda, da kan du hjelpe meg med datamaskinen min!» når jeg forteller at mange dager er ting vanskelige for meg, og at jeg ikke har energi til å gjøre ting, hjelpe folk, og lignende.

Det er slitsomt og nedbrytende å bli møtt som en løgner, fordi mange ikke har forståelse eller klarer å sette seg inn i hvordan andre kan ha det. Derfor mener jeg at det å kutte i psykisk helsevern er å spare seg til fant.

Med et godt fungerende, økonomisk sterkt, godt bemannet psykisk helsevern, hvor både pasient og behandler føler seg verdsatt, kan medmennesker få den hjelpen de trenger for å komme seg igjen, se de begrensninger de måtte ha, og lære seg å leve med seg selv.

Det vil også kunne hjelpe de som ikke har så stor innsikt og forståelse for hvordan det er å slite psykisk, noe jeg ser på som en stor gevinst for hele samfunnet.

Vi er alle medmennesker, og det er gjennom å forstå og ha empati for hverandre at samfunnet blir bedre.

Og det kan ikke måles økonomisk!

Jo Henning Kalbakken

Ufør Autist

Gjøvik

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags