Økte transportavstander

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Av
DEL

Med basis i den godkjente idéfaserapporten har styret i SI konkludert med at en sentralisering av spesialisthelsetjenesten ved Mjøsbrua vil være den beste løsningen for en ny struktur. Konsekvensene ved en slik sentralisering er ikke utredet. Dette gjelder viktige forhold som økte transportavstander, CO₂-utslipp, utviklingen i antall ansatte, regnskapsmessig utvikling, antall sengeplasser, overføring av pasienter til kommunene og dermed store økte kostnader for de nevnte kommuner, osv.

Investeringsrammene er kraftig redusert. Likevel har styret besluttet at all akuttberedskap skal sentraliseres til det nye hovedsykehuset. Det åpnes for elektiv avlastning ved Elverum og/eller Lillehammer sykehus. Poliklinikker og dagbehandling skal kunne desentraliseres noe. Uansett skal alle senger ved sykehuset på Gjøvik legges med. Konsekvensene av en slik sentralisering er slik vi kjenner til, svært dårlig kjent av politikerne i våre to fylker. De ansatte og lokalbefolkningen har heller ikke fått opplysninger om flere av de nevnte sakene som vi skriver om over.

Sykehusaksjonen Vi som er for 3 akuttsykehus i Oppland, vil kort oppsummere noen av de største konsekvensene for pasienter, ansatte, pårørende og besøkende.

Vi begynner med en av konsekvensene – økte transportkostnader og økte CO₂-utslipp. Idéfaserapporten (side 138) beskriver dette slik. «Ved etablering av et hovedsykehus ved Mjøsbrua er det grunn til å anta at andelen av bilreiser vil øke betydelig for arbeidsreiser og slik sett er etableringen av et hovedsykehus ved Mjøsbrua ikke gunstig».

For å belyse dette problemet ble det gjennomført en omfattende analyse av konsulentselskapet Asplan Viak as. Sluttrapporten på 100 sider ble godkjent 18.03.14. Analysene ble utarbeidet av mange spesialister med adm.dir. Morten Lang Ree som sentral deltaker. Hovedkonklusjonene kan oppsummeres slik når det gjelder transportkostnader og CO₂-utslipp:

Transportavstand for ansatte pr. år (side 68) – ca. 28 millioner km, transportavstand ved komplett samling (s. 68) – ca 65 millioner km. Det er også beregnet transportkostnader for pasienter, pårørende og besøkende.

Transportavstand for disse pr. år ved dagens struktur (s. 74) – ca. 60 millioner km pr. år. økt transport for ansatte – ca. 37 millioner km pr. år, økt transport for pasienter og andre – ca. 27 millioner km pr. år. Total økning av transport – ca. 64 millioner km pr. år.

CO₂ utslippene er beregnet ved bruk av forskjellige reisemåter, men hvis det forutsettes at alle kjører bil, viser analysene følgende (side 80): Utslipp med nåværende struktur pr. år i kg CO₂ ca. 10 millioner kg pr. år. Utslipp med komplett samling – ca. 17 millioner kg pr. år. Økt utslipp pr. år. ca. 7 millioner kg.

Det poengteres at slike utslipp vil være avhengige av flere forhold som bruk av kollektiv transport og ny bilteknologi med reduserte utslipp pr. km. De ovennevnte konsekvensene for transport og økte utslipp er basert på en komplett samling i ett nytt Mjøssykehus, men da styret nå anbefaler et alternativ med en mindre samling ved Mjøsbrua og samtidig opprettholde visse aktiviteter ved noen av de nåværende sykehusene, må beregningene av økte transportkostnader og utslipp justeres slik at de stemmer med den valgte strukturen. En slik struktur vil neppe være klarlagt før HSØ skal ta stilling til styrets forslag.

Sykehusaksjonen er jo av den formening at den valgte strukturen ikke er økonomisk bærekraftig og dermed på forandres etter hvert som underskuddene raser på i de kommende årene. Dette vil vi som før skrevet komme tilbake til. Uansett vil en sentralisert struktur medføre alvorlige miljøkonsekvenser ved økte reiseavstander og økte utslipp, avhengig av hvor mange ansatte som vil ha sin arbeidsplass ved Mjøssykehuset og hvilke funksjoner som skal samles ved det nye sykehuset.

En enkel vurdering av et alternativ kan være som følger: Med 10.000 ansatte som alle har sin arbeidsplass ved Mjøssykehuset vil økte reiseavstander totalt kunne være i størrelsesorden ca. 60 til 70 millioner km. Hvis beslutningen blir at antall ansatte ved det nye sykehuset blir kun halvparten er det rimelig å anta at avstander og utslipp blir halvert. Selv med en slik fordeling av arbeidsplassene mellom Mjøssykehuset og de eksisterende sykehusene, er det rimelig å anta at miljøbelastningene vil være store, ca. 20–30 millioner km med økte reiser pr. år og med utslipp på flere millioner kg pr. år.

Disse miljøbelastningene er av en slik karakter og vil ikke være i samsvar med nasjonale og politiske krav. Vi forventer at politikerne som har gitt sine klare støtte til denne sentraliseringen forlanger at HSØ legger stor vekt på dette før de tar en endelig beslutning om den framtidige sykehusstrukturen i Oppland og Hedmark.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags