Kan Sykehuset Innlandet lære av 22. juli?

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Som det framgår av mitt debattinnlegg i Klassekampen 12.4.17 ble et Lokalsykehus redningen den 22 juli 2011, da virkeligheten ikke passet med planene. I anledning debatten om den framtidige sykehusstrukturen i vårt distrikt, er naturlig å fortelle at selv i de mer sentrale områdene av Østlandet kan man ikke stole på at de vanlige veiene for transport av skadde på bakken og gjennom luften fungerer som planlagt.

I Helse Sør-Øst skal alle pasienter med livstruende skader til traumesenteret på Ullevål (OUS). Den 22 juli 2011 havnet likevel de fleste terrorofrene som ble triagert (vurdert) til sykehusbehandling på Ringerike. Lokalsykehuset fikk derved tre ganger så mange skadde som planen tilsa, mens kapasiteten på OUS aldri ble overbelastet. Hvorfor?

Den 22 juli 2011 var E-16 stengt på grunn av tunnelarbeid. Den smale, kronglete omkjøringsveien gikk langs Utøya-området. Siden hele trafikken måtte gjennom et område som var overfylt av ventende ambulanser på begge sider av veien, ble situasjonen etter hvert så vanskelig at politiet måtte stenge veien.

Således ble avstanden til de større sykehusene i Bærum, Drammen og Oslo forlenget med mange mil rundt Tyrifjorden, og Ringerike sykehus, 15 minutters kjøretur nordover ble et naturlig førstevalg. Likeså var det tryggest å fly nordover med luftambulansen fordi «flight-following-funksjonen» var mangelfull.

Alle de 35 pasientene som kom til Ringerike overlevde, først og fremst fordi Ringerike hadde en god beredskap med kompetente traumeteam, og en ekstra stor kapasitet takket være de mange som meldte seg frivillig fra sine ferieopphold etc.

Ambulansene var vant til å levere traumepasienter på Ringerike (som fikk 120 traumepasienter i 2010, hvorav 24 var alvorlig skadet). Et tilstedeværende traumeteam trener en gang i måneden. Systemet er rimelig, og bygget etter anbefalinger fra stiftelsen «BEST» (Bedre og systematisk traume-trening) som er utviklet av professorene Wisborg og Brattebø m.fl., og tilpasset de regionale forskriftene i samarbeid med traumesenteret på OUS.

Ingen på sykehuset kjente til terrorismens omfang. Den eneste informasjonen om hva som skjedde «der ute» var de stygge skadene og ofrenes forferdelige beretninger. Det kom også en terrortrussel mot sykehuset. Likevel klarte de å konsentrere seg om arbeidsoppgavene. Dette forklarer de med at de fokuserte på pasienten, var godt trent og vant til å kommunisere tverrfaglig.

Den psykososiale førstehjelpen til de som ble behandlet poliklinisk, samt det store antallet foreldre og søsken som strømmet til for å lete etter sine kjære, ble tatt hånd om av spesialistene på Ringerike DPS (Distrikts Psykiatriske Senter), som holder til på samme tun som traumemottaket. Deretter ble de kjørt til Sundvolden hotell for videre oppfølging.

Etter 22. juli ble behandlingen på Ringerike evaluert som vellykket av tre eksterne instanser.

Den svenske Sunnhetsstyrelsen og 22-juli-kommisjonen anbefalte at også mindre sykehus bør ha kompetanse til å motta, og yte stabiliserende behandling til pasienter med alvorlige skader før de ev. blir overført til et traumesenter på samme måte som Ringerike gjorde 22. juli.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken