Bedriftsmodellen er blitt en ulykke for landet

Av
DEL

MeningerNylig døde en 43 år gammel mann på akuttmottaket på Haukeland i Bergen. De hadde ikke hatt tid til han. Ansatte ved akuttmottaket har varslet masse i 2 år, om underbemanning og fare for liv og helse, noe helsebyråkratene valgte å overse. Her er det SYSTEMET som svikter! Det er lett å lage «syndebukker» av leger og sykehuspersonale. Denne tragiske hendelsen bør være en vekker for hva som skjer i norske sykehus: Omfattende endringer for å tilpasse seg rammene, og ikke først og fremst pasientenes behov og de ansattes mulighet til å bevare liv og helse. Riksrevisjonen har kommet med sterk kritikk over HF-ene (helseforetakene) om mangel på lydhørhet og for deres milliardsløsing (Helse Sør-Øst). Staten fraskriver seg ansvar for folkets liv og helse, med administrativt tungstyrte HF helt ute av politisk styring. Folkets kamp i hele landet overkjøres av teoretikere i HF-ene og konsulentbransjen, som er styrt av en ukritisk teknologioptimisme med overvurdering av i hvilken grad teknologien skal erstatte omsorg og tid, og med en industrielt syn på en klar bestilling for å «fikse» pasienten raskt ferdig, og hvor pasienter med sammensatte og uklare symptomer ikke passer inn. Helseforetaksledelsen hører ikke på dem som kan opplyse saken, men på grådige konsulenter som tjener seg rike på å føre Sykehus-Norge mot avgrunnen. Stor tro på overføring til poliklinisk virksomhet, har ført til dramatiske nedtak av sykehussenger, med dertil sykehuspersonale. Siden Loven om helseforetak kom, har det blitt stadig færre sykehussenger, med et forsterket problem, da en ikke-finansiert samhandlingsreform kom. Kommunene, som fortsetter å legge ned sykehjemsplasser og per i dag også må si opp mange skoleansatte på grunn av dårlig økonomi, skal få et uoverstigelig, dramatisk økonomisk og helsefaglig problem når sykehusledelsen planlegger med å gi kommunene ansvaret for en stor del av dem som i dag er sykehuspasienter! «Samhandling» er blitt et skjønnmalende uttrykk for å skrive pasienten raskt ut, til behandling i kommunal regi. Det skal bli vanskeligere å legge inn en pasient på sykehus, samtidig med en økende fastlegekrise.

Det er gjort dramatiske erfaringer, og har kommet mange advarsler, både fra inn- og utland, om fusjoner og sentralisering av sykehus, samt bruk av «handelsmetoder» i styring av sykehusene (NPM), men det eksisterer en kunnskaps- og erfaringsresistens i foretakene, teoretiske tanker skapt av økonomer og konsulenter. Bedriftsmodellen NPM er blitt en ulykke for landet. Et spørsmål er hvor lenge helsebyråkratene skal få ture fram med å utarme sykehusdriften for å bygge sine «luftslott» og om det finnes noen grense for hvor langt de kan gå. Hvor mange flere pasienter må dø før politikerne griper inn og sier NEI til «kreftbyllen» helseforetaksmodellen? Vi har et sykt system!

Visjonen «Innlandsbyen» er skapt, og med den høyst unaturlige fusjonen Oppland/Hedmark skal sentraliseringen fortsette. Målet er et distansert, sentralisert sykehus, som overser pasientenes rettigheter, og med en astronomisk miljøbelastning, større avstander, dødelig eksos, uendelige bomregninger, tidstyveri og mindre statlig behandlingsansvar. HF-ene pålegges heller ikke å følge lovpålagte krav om responstider. Det snakkes bare om økonomisk bærekraft, ikke «bærekraft» i forhold til avstander.

400.000 innbyggere i Oppland og Hedmark er knyttet til velfungerende lokalsamfunn som gradvis stykkes opp. Målet er å sentralisere FOLK, ikke bare sykehus. De folkevalgte svikter, og tar ikke sitt samfunnsansvar alvorlig. Lovnaden om sterkt økende prehospitale tjenester bør ikke slukes «rått»: Disse pengene skal tas av sykehusbudsjettet. Summen til et nytt, såkalt «Mjøssykehus» har gått stadig nedover, og vil generere et stort antall færre senger og ansatte. SI-ledelsens «julegave» er at de neste år skal fortsette nedtaket av senger, med inntil 12 prosent, for å spare, med dertil nedtak av ansatte. Den som tror at denne «nedskaleringen» (SI-ledelsens nye populære uttrykk) ikke vil ramme pasientene, tror på julenissen. Sykehusene i Lillehammer og Gjøvik skal fjerne 74 årsverk i 2019. Andersgaard forteller at innleggelser skal reduseres, og det skal iverksettes «kapasitetsmøter» ved begge sykehus. Og hør her, pressede ordførere, som nå planlegger å legge ned sykehjemsplasser og si opp mange ansatte ved skolene: Foruten økt poliklinisk virksomhet og dagbehandling ved sykehusene (unngå innleggelser), skal operativ virksomhet effektiviseres i tett samarbeid med kommunene! Høres ikke det betryggende ut, særlig for dere som sliter med fastlegekrise og mangel på sykehjemsplasser?

En avdanket banksjef, økonomer og en sivilingeniør skal avgjøre skjebnen til pasientene i Oppland og Hedmark. Selv har de sløst bort mange milliarder i en IT- og røntgenskandale, sterkt kritisert av riksrevisjonen! Nå vil de øse ut astronomiske summer på en gigant-utbygging på Gaustad i Oslo, som legene går sterkt imot! Dette vil igjen ramme sykehusene i Oppland og Hedmark. Og så er de så frekke å løfte pekefingeren og mane til sterke innsparinger som vil ramme pasientene i vår region, dette for å spare til en framtidig innsnevring av sykehusrettigheter! Dette er rett og slett et overgrep både mot dagens – og framtidige – pasienter! Jeg er ganske sikker på at både Enger og Andersgaard forstår at dette bærer galt av sted.

Alle pengene som er sløst bort i helseforetakene og til konsulentbyråene gjennom alle år, kunne gitt uante muligheter til de sykehusene vi har. Mange milliarder er «kastet på havet». Det man bruker på helseforetakene, kunne finansiert hundrevis av stillinger på golvet i sykehusene, og gitt masse penger til oppgradering av utstyr og bygningsmasse. I stedet skal pengene tas fra «golvet», der hvor pasientene er! Tankene til helsebyråkratene vil falle i grus, men da har de fått ødelagt det meste. De dokumenterer ikke noen form for bærekraft. De har nok med å få sine visjoner ned på papiret. Hvem skal stoppe dem?

Anne Grethe Frøslid Gjerdalen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags