Hvem har ansvaret?

Av
DEL

En hjerteskjærende reportasje i Oppland Arbeiderblad på lørdag setter søkelys på ressursmangelen på Gjøvik sykehus. Det er ikke nok kvalifisert personell til å ta seg av pasienter og pårørende i kritiske, livstruende situasjoner.

Sjukehus over hele landet kutter stillinger og tilbud for å klare budsjettkrava fra helseforetakene. Sia 2013 har regjeringa systematisk kuttet i bevilgningene samtidig som de forlanger aktivitetsvekst. Sia 2008 har kravet vært 20 % vekst, men bare en femtedel av kostnadene til vekst har vært dekket.

Det går på helsa laus, sier representanter for helsepersonellet. Legeforeningen, Sjukepleierforbundet og Fagforbundet slår nå alarm. Når bemanningsreduksjoner og stenging av avdelinger blir resultatet, er det ei grense for hvor mye ekstrainnsats og behandlingskapasitet de som er igjen på avdelingene makter.

Det familien Halvorsen Uggen i Gjøvik nå utsettes for er et direkte resultat av helsebyråkratenes bånnlinje-diktatur. Hele sjukehussektoren har blitt påtvunget en bedriftsøkonomisk styringsmodell, der de økonomiske budsjett-måla overordnes de behandlingsmessige behova. Stortingsflertallet har valgt å la bedriftsøkonomene styre helsesektoren etter den såkalte foretaksmodellen. Både Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og Venstre tviholder på denne modellen til tross for de katastrofale økonomiske og behandlingsmessige resultatene.

For Gjøvik og de andre sjukehusa i innlandet er situasjonen ekstra ille. I tillegg til effektiviseringskrava fra regjeringa skal det spares 200 millioner i året for å skaffe nok egenkapital til det omdiskuterte hovedsjukehuset «ved Mjøsbrua». Styret for SI har, med Arbeiderpartiet, Høgre, KrF og Senterpartiet i ryggen, vedtatt å søke konsernledelsen om å få byggelån.

Even Aleksander Hagen og Tore Hagebakken er blant de som må ta på seg et stort ansvar for de kyniske innsparingene i behandlingskapasiteten som nå vil komme. De kan ikke være så forblindet av egne visjoner at de ikke skjønner at de politiske valga de tar vil påføre pasienter, pårørende og ansatte unødvendig slit og lidelser.

Kreftavdelingen på Gjøvik lider også under andre politiske feilvalg, der ledelsen i SI systematisk har undergravd Gjøvik sykehus siden den kunstige sammenslåingen med Hedmark. I 2002 ble det vedtatt at Gjøvik skulle ha kreftbehandlingen, til stor frustrasjon for ambisiøse Hedmark-leger og -politikere. Resultatet av undergravingen ser vi nå. Store ressurser blir brukt på et rivningsklart sykehus på Hamar, mens det beste bygningsmessige sykehuset med desidert størst opptaksområde blir bygget ned.

Både pasienter og ansatte utsettes for et gigantisk eksperiment. Rødt vil fortsette å prioritere kampen for et helsevesen som setter pasientenes og de ansattes behov i sentrum. Rødt går imot de store kutta i behandlingstilbud som SI-ledelsen gjennomfører, med reduksjon av personell, sengeplasser og liggetid for å kunne finansiere «Luftslottet ved Mjøsbrua».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags