Mangel på sykehjemsplasser – fortsatt en utfordring

FORSKJELLER: – Vi har sett reportasjer fra sykehjem med bingo og fri bar en gang i uka, kulturtilbud og mer til. Da undres jeg over; hvordan kan denne virkeligheten være så forskjellig fra kommune til kommune? spør artikkelforfatteren.

FORSKJELLER: – Vi har sett reportasjer fra sykehjem med bingo og fri bar en gang i uka, kulturtilbud og mer til. Da undres jeg over; hvordan kan denne virkeligheten være så forskjellig fra kommune til kommune? spør artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerDet er trist å lese om Mette Ødegaard i OA 27. mai og hvordan hun har måttet kjempe for et forsvarlig helse- og omsorgstilbud til sin mor på 91 år. Det burde være helt unødvendig å måtte «slåss» for å få den hjelpen man trenger på slutten av et langt liv.  Jeg skrev om akkurat det samme for to år siden med min mor, hvor flere tok kontakt med meg i ettertid og fortalte sine historier, så dette er ikke en enestående historie – beklageligvis mer normalen, enn unntaket. Tydeligvis er det å skaffe nok korttids- og langtidsplasser fortsatt en stor utfordring i Gjøvik kommune.

Vi går mot et kommunevalg og lovnadene strømmer på, sammen med mediedekning av rikspolitikere på sykehjemsbesøk med kaffekoppen over en hyggelig prat. Vi har også sett reportasjer fra sykehjem med bingo og fri bar en gang i uka, kulturtilbud og mer til. Da undres jeg over; hvordan kan denne virkeligheten være så forskjellig fra kommune til kommune? Her i Gjøvik får du ikke fast plass selv om du er døden nær, kun hvis du er dement, ikke om du er pleietrengende på døgnbasis. Da foreslås det fra kommunen å få besøk av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten x antall ganger i døgnet, i stedet for å samle for eksmpel 30 pleietrengende på samme sted. Det må da være utrolig tungdrevet, dyrt og ineffektivt, dårlig for pasienten og heseblesende for de ansatte.

Når man runder 90 år, ikke greier å stelle seg selv, spise, gå på toalettet eller lignende og selv ønsker en sykehjemsplass, ja da skulle det være plass tilgjengelig i kommunen du bor i – uansett, det går ikke an å måtte vente i måneder eller år. Vi må heller bygge nok plasser, slik at det er kapasitet å gå på. Det varer ikke lenge, for om noen år er det dobbelt så mange gamle, og får du leve lenge – vil nesten alltid behovet melde seg til slutt. Dette er pasienter som ikke vil leve i årevis, men som trenger trygghet, å føle / høre mennesker rundt seg og få godt stell i livets siste år eller siste fase. Det er en stor skam at vi fortsatt ikke har greid å løse denne floken i Gjøvik og at Koxvig Hagebakken alltid forsvarer situasjonen med lovnader om bedre tider en gang i framtida, men det er lokalpolitikerne som har ansvaret.

Vi trenger flere plasser, også i Gjøvik by - nå, ikke kun på Biri og i Snertingdal. Husk at mange gamle har en gammel ektefelle som nærmeste pårørende og det er vanskelig å komme seg utenfor byens grenser for å bidra og besøke.

Ødegaard skriver «jeg fikk beskjed fra sykehuset at jeg selv måtte ta kontakt for å påvirke. Legen på sykehuset oppfordret meg til ikke å gi meg» - dette er kjent og forferdelig, samtidig rart at ikke legene selv henvender seg til kommunen/ politikerne og klager, ikke bare overlater dette til pårørende. Jeg tenker da alltid på de som ikke har pårørende og hva slags tilbud disse får? Det må bli helt tilfeldig, om de får noe i det hele tatt, og slik skal det ikke være.

Man kan også spørre om lovligheten av å overprøve både fastlegers og behandlende sykehuslegers uttalelser om hjelpebehov – hva slags medisinskfaglig kompetanse har de som sitter på tildelingskontoret? Eller er dette et spill for å få ned listen med overliggerdøgn, slik at tallene skal se pene ut overfor administrativ ledelse og politikere, og viktigere enn å være ærlige og vise virkeligheten slik den er, sett fra pasienter og pårørendes side?

Nei, vi skal ikke sammenlikne budsjettområder heter det, men tanken om rådhusfornyelse med inventar og interiør i mangemillioners klassen streifer jo innom, da oppleves det selvsagt ekstra provoserende at kommunen aldri greier å få bygget nok sykehjemsplasser i Gjøvik – men bevisst har bygget dem ned. Om ikke kommunen greier oppgavene sine, er det ikke rart folk ønsker private sykehjem som et supplement – de ser både hyggelige og sosiale ut, før beboerne blir for syke og pleietrengende. Folk ønsker sykehjemsplasser, ikke å ligge pleietrengende alene hjemme og vente på at hjemmesykepleien skal komme innom noen minutter.

Politikere, kom på banen! Tilliten er ikke bare tynnslitt – den er borte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags