Strøm – livsviktig og børsvare

Oslo  20180520.
Illustrasjonsbilde på strøm, høyspentmast, energi, energipriser, strømpriser, strømkabel. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Oslo 20180520. Illustrasjonsbilde på strøm, høyspentmast, energi, energipriser, strømpriser, strømkabel. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

MeningerStrøm kom til samfunnet på slutten av 18.-, og begynnelsen av det 19. århundre. Først til industrien, så til husholdningene. Stor revolusjon med lys og komfyr, og oppvarming etter hvert. Måling ble foretatt med «vippe», innstilt for å koble ut strøm ved for høyt forbruk.

Så kom det målere, med innstilling av forbruk og overforbruk, med differensiert pris etter en satt grense. Utover på 1970-tallet kom totalmåling til husholdning. Til industri/næring ble valgt en modell med maksimalpris per døgn, eller måned. Differensiert strømpris er ikke noe nytt i Norge, men enn så lenge har vi en pris til husholdning.

Ved revisjon/ny energilov på 90-tallet, kom det mange endringer. Lokale e-verk fikk «friere» rammer, NVE måtte innhente data for alle ledninger, kabler og transformatorer fra lokale e-verk. E-verk slo seg sammen, en offensiv bølge av kjøp, sammenslåinger av nett selskap og produksjon i kraftverk. Strømsalg ble skilt ut, måtte ikke blandes med nett eller produksjon. AS ble av de fleste valgt som selskapsform, et AS skal etter loven tjene penger.

De største AS-er ble konsern, nett, produksjon og strømsalg ble underliggende datterselskaper. Med opprettelse av Nord Pool fikk man også en strømbørs, og private «PC selskaper» dukket opp. Selskaper uten bransje/eiertilknytning, kun butikk, for med børs kan man jo kjøpe og selge. Alle energiselskaper, AS-ene, fikk en bratt læringskurve.

Eierne (de fleste politikere) fikk jo en verdi å forvalte, og derav et overskudd med utbytte. Denne verdien er bygd opp gjennom et århundre, da produksjon, fordeling og salg var en forvaltningsoppgave. Et eksempel, Østfold Energi har fra 1995 til i dag, utbetalt et utbytte på 3861 millioner kroner til eierne, Østfold Fylkeskommune og 13 kommuner i Østfold.

Strømnettet i Norge er i dag delt i to: Transmisjonsnettet (tidligere sentralnett) og Distribusjonsnettet (tidligere regionalnett og distribusjonsnett). Nettene driftes av selskap som stort sett er AS, og offentlig eid.

Strømsalgselskapene markedsfører seg i dag på en rimelig grei og oversiktlig måte. Pris er avhengig av Nord Pool, og en endring her krever «tung» politisk innsats. Men det som er et paradoks, er at vi som produserer bare fornybar energi, skal være offer i pris for CO-kvoter og fossil produksjon. Strøm er en livsnødvendighet i Norge.

Til den siste del av strømprisen, avgifter. Her er det el-forbruksavgift, Enova-avgift, og moms. Ved å se på utviklingen noen år tilbake, ser vi hva våre sentrale politikere vektlegger; for folk flest, økning i disse avgiftene. Og det er her mulighetene ligger, hvis stortinget – politikere vil gjøre noe.

Kravet vokser både fra husholdninger og industri.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags