Hvorfor skal renholdere ha forskjellig lønn?

Bildetekst Bildetekst

Bildetekst Bildetekst

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Det er allment godtatt at renholdere i både offentlig og privat sektor er en dyd av nødvendighet og at de gjør en stor og viktig jobb for hele samfunnet. Uten renholdere stopper Norge opp. Hvorfor skal de da ikke verdsettes mye høyere enn de til nå har blitt?

Fruen i den mørkeblå tenkeboksen Civita, Christin Clemet, vil sågar lønne dem og andre lavtlønnede enda dårligere enn de til nå blir lønnet med. Den mørkeblå damen kan ta seg en bolle. Hun kan for den del reflektere på om hun burde gå ned i lønn til kr 157.18, som er den allmenn gjorde minstelønnssatsen i Riksavtalen. Hun er jo ikke i nærheten av å tilføre samfunnet noe som likner på hva renholderne og andre lavtlønnede grupper gjør. Den mørkeblå fruen kan la være å skrive sitt vås i årevis uten at samfunnet tar noen skade av det. Norge stopper ikke opp akkurat, men det gjør mor Norge, hvis ikke renholderne kommer på jobb. Nok om den mørkeblå fruen.

Jeg ønsker å problematisere noe rundt fagbevegelsens egne holdninger til våre medlemmer i denne omgang, renholdere. Renholdere i privat sektor skal ikke ha mindre enn 177,63 kroner per time. Alle arbeidstakere over 18 år som jobber for en privat renholds bedrift skal ha minst 177,63 kroner i timelønn. Dette er bestemt av en egen forskrift om allmenngjøring av tariffavtale innen renhold, Norsk Arbeidsmandsforbund.

Forskriften gjelder ikke for ansatte i bedrifter som er omfattet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett eller lærlinger under Reform 94 eller personer på arbeidsmarkedstiltak (arbeidslivet.no)

Dette er jo merkelig forskriften gjelder jo ikke alle som jobber med renhold? Hvorfor ikke?

Fra nyttår skal alle ansatte innen overnatting, servering og catering som er over 20 år minst betales 157,18 kroner i timelønn. Også personer over 18 år med minst 4 måneders praksis har også dette som absolutt minstelønn. Fra 1 januar 2018 ble dette den allmenngjort minstelønnssats på Riksavtalen. Det er jo 20 kroner mindre enn hva renholdere i private bedrifter skal ha

For noen år tilbake var det antydninger til at de store hotellene ville outsource renhold. I noen enkelte store hotell i sentrale strøk ble det gjort. Fellesforbundet raste og snakket om lønnsdumping/sosial dumping! Samt at det svekket organiseringa.

Nå ble det ikke så mye av dette, og noen hoteller oppdaget fort at de var bedre tjent med egne renholdere. (få renholdere på hotell har arbeidsavtale med 100 prosent stilling, men de fleste jobber minst det i snitt).

Altså, ser man på dette ifra renholderens ståsted så ville vel en outsourcing kunne være fordelaktig. Ved å jobbe f eks i ISS og vaske hotellrom til kr 177,63- pr. t, eller ansatt ved et hotell og gjøre den samme renholderjobben for kr 157,18 pr. t.

Men er dette den største lønnsforskjellen? Nei, for hva tjener en renholder uten formell kompetanse som vasker sykehus (stat)?

Ny minstelønn 2018–314 000,- (ca. 161,03 kr pr. t).

Hva med renholderen på et sykehjem (kommune)?

Ny minstelønn 2018–293 500,- (ca. 150,- pr. t.)

Altså, finner vi her renholdere helt ned i kr 150 pr. t! Og det er med tariffavtale.

Burde ikke alle renholdere ha minst 177,63 kr pr. time?

Hvilken betydning har dette for allmenngjørings instituttet?

Hvilke argumenter finnes det til forsvar for dette?

Kan noen forklare meg og mange andre hvorfor ikke den allmenngjorte satsen på kr 177,63 ikke skal gjelde for offentlig sektor?

Er det slik at når offentlig sektor er ferdig med å forhandlingene så er det ikke igjen penger i potten til de som tjener minst? Blir topplønningene til alle sjefene prioritert framfor dem som vasker dassen og fyller opp med papir?

Jeg er ingen verdensmester i dette, men jeg må si, at dette synes jeg er svært merkelig. Det bør da ikke være slik at en kommunal renholder som vasker på et sykehjem skal tjene 20 tusen kroner mindre enn en som vasker rom på et sykehus og 50 tusen kroner mindre viss du vasker de samme rommene for ISS (hvor vanlig det er veit jeg jo ikke, men like fordømt så er forskjellen der.

Her har vi i fagbevegelsen en stor jobb å gjøre i framtida. Vi må i kollektiv flokk løfte opp de som ligger så lavt lønnsmessig. Det er rett og slett ikke verdig en fagbevegelse som vi har.

Vi må bruke den kollektive kraften vi har og løfte dem opp kraftig. Det fortjener de, alle sammen.

Bonus poeng gis også, hvis vi får til et kollektivt løft. Vi får gitt den mørkeblå damen en rett venstre. Hadde ikke det vært deilig? Etterpå kunne vi gått til aksjon for dem som tjener mindre enn kroner 150. Det er mange av dem også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags