Taperforeningens første 25 år

Av
DEL

MeningerStiftelsen Rettferd for taperne kan 15 September markere at den har tjent taperne i Norge i 25 år. Det var jeg som grunnla taperforeningen, den 15. september 1993 på Gjøvik. Sentrale personer under starten var statsråd Grete Knudsen (Ap), fylkesmann Knut Korsæth, stortingsmann Åge Hovengen (Ap) ordfører Inger Enger, Gausdal, tidligere skolehjemselev, Tormod Hilmen, Dokka og ordfører i Nordre Land, Rolf Ødegård.

I min tid som generalsekretær er det blitt gitt en håndsrekning med oppreisningsvederlag til mer enn 2900 mennesker med en samlet sum på 372 millioner kroner. Som tidligere styreleder, Arne Mellerud har sagt det, «Selv om ikke penger kan erstatte en ødelagt barndom er det en erkjennelse av at det offentlige i en rekke år har begått urett overfor uskyldige barn og unge».

Ved 25 års markeringen, har over 3.000 mennesker fått oppreisning med vel 400 millioner kroner. Dette er tall taperforeningen kan være stolte av. Jeg vil si det slik, når en ser tilbake på mine 22 år som generalsekretær, så er det min forståelse at taperforeningen har utført en stor og viktig samfunnsoppgave ved å hjelpe taperne til et mer verdig liv.» Ønsket om å lykkes må være større enn frykten for å mislykkes» Jeg hadde en stab av ansatte som alle har tatt tak og bidratt til at foreningen er det den er i dag.

Professor Bjørn Hvinden ved NTNU i Trondheim, gjennomførte i 1996 en taperundersøkelse av medlemmene i Stiftelsen Rettferd for taperne, og tallenes klare tale kom etter 3 år. Mangelfull skolegang i oppveksten er den viktigste årsak at folk definerer seg som tapere. Av taperundersøkelsen fremgår at 60 prosent har mangelfull skolegang, 32 prosent har lese- og skrivevansker, og 23 prosent mente at de var feilaktig plassert i spesialskoler for evneveike. Hele 60 prosent av medlemmene oppga at de helt klart var tapere. Taperne har altstå i mye større grad enn den totale befolkningen lav utdanning,. Og er den laveste statusgruppen i Norge.

Analfabetisme er langt mer utbedt her i landet enn vi liker å tro. Av taperundersøkelsen går det tydelig fram at antallet analfabeter i Norge er stort.

Det kan nevnes at bare i Ålesund kommune er det mellom 20-30 prosent som er analfalbeter. I Opplands-kommunene er antallet analfabeter rundt 323, eller gjennomsittelig om lag 11 analfabeter i hver kommune i Opp- land fylke, fastslås det i taperundersøkelsen fra Universitetet i Trondheim.

Dette er tall som antagelig er høyere i 2018 enn det var i 1999. Dette bekrefter hvordan taperne har det i Oppland, som over landet ellers!.

På den første taperkongressen kom det 50 deltakere, og vi ble møtt med en viss skepsis. Det var kun Oslo Børs og Stiftelsen Rettferd for taperne som benyttet begrepet taperne. På Gjøvik-møtet ble det klart at foreningen skulle arbeide for å fremme rettferdighet og bistand til alle som hadde vært utsatt for umenneskelig og urettferdig behandling, og for alle institusjons- mennesker. Et mål var at vi skulle hjelpe taperne til å oppleve å få oppreisning for den uretten de hadde vært utsatt for. Over 3000 har fått hjelp av taperforeningen.                                                         

Jeg mener at rettferdighet er et mål i seg selv, og at alle har krav på det. Og når det går an, skal alle behandles likt, det er min måte å definere rettferdighet på. Både Norges lover og min Bibel sier mye om det! Jeg vil slå fast at Stiftelsen Rettferd for taperne har bidratt til rettferdighet i samfunnet. Det er jeg stolt av, sammen med styreleder Arne Mellerud, et dyktig styre og med mye støtte fra det offentlige Norge,. har mange tapere blitt hjulpet til et bedre liv!

Selv om jeg mener at alle skal behandles likt, har jeg gjennom Stiftelsen Rettfferd for taperne sett at forskjellig behandling har vært nødvendig for å oppnå rettferdighet. Dette på grunn av ulik bakgrunn hos ulike mennesker som har trengt – og fått hjelp. Mange mennesker som var dårlig behandlet, har fått hjelp, oppreisning og beklagelse fra myndighetene. Det har vært viktig for alle medlemmer i Stiftelsen Rettferd for taperne.Taperne utgjør en gruppe mennesker med svært ulike bakgrunner og historier.

Arne Mellerud var styremedlem i 18 år, hvorav 12 år som styreleder. Både Mellerud og jeg har vært med på en fantastisk reise i Stiftelsen alle disse åra. Mellerud har sagt det slik: « Jeg har vært med på en fantastisk reise i Stiftelsen alle disse åra. Med Ola Ødegaard som vognfører og meg som kartleser, har vi sammen opplevd en eventyrlig ferd for stiftelsen».    Mange spurte seg hva skjer med Taperforeningen nå når Ola Ødegaard trekker seg? Jeg tror at det solide byggverket som ble satte i gang, og bygget opp sammen med gode krefter, vil ha alle muligheter til å leve videre. Alt som nå skjer i taperforeningen tyder på det! Siden jeg grunnla Stiftelsen Rettferd for taperne i 1993, kjenner jeg meget godt til det denne organisasjonen står for, og hvilken viktige oppgaver den har og skal ha.

Ingen ting tyder på at Taperforeningen på Dokka skal bli uten oppgaver i tiden framover. Jeg tror at den nye generalsekretæren, Tor Bernhard Slaathaug og med det nye styret, med Knut Lunde i spissen, har de beste forutsetninger for å kunne føre videre det som er lagt ned i den fra mange hold i samfunnet! Jeg vil nevne at tidligere statsråd, Laila Dåvøy er den som sammen med professor Edvard Befring, skal ha hovedæren for at taperne fikk oppreisning fra regjeringen og Stortinget. Det er deres verk!  Tusen takk!! Knut Korsæth, Åge Hovengen, Kjell Henry Lyshaugen og Arne Mellerud har deltatt aktivt i dette byggverket som Stiftelsen Rettferd for taperne i dag kan vise til! De fortjener takkens varme ord og tanker!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags