Når er nok, nok?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

For hvert eneste statsbudsjett som blir lagt fram av regjeringen ser vi den samme trenden. Svake samfunnsgrupper blir slått ned på – trygdede, arbeidsledige, syke, m.m.

De som blir begunstiget ved hvert eneste statsbudsjett som har blitt lagt fram av den blå regjeringen de siste 5 årene, er privatpersoner med god lønn, bedrifter og andre med store formuer. Dette er vel også de gruppene som arver mest penger fra sine foreldre.

De som med andre ord sitter godt i det fra før. De som fra før av har muligheten til å dra fram penger til alt de måtte ønske seg. De som også har hatt størst glede av bankenes lave utlånsrente over år. Selvsagt er det synd på denne gruppen som stadig er i vekst. Selvsagt må de svake gruppene i samfunnet få strammet inn beltespenna, så det ikke er pust igjen i kroppen. Slik at storkapitalen skal få sine skatteletter på forskjellige områder.

Stimulere til økte arbeidsplasser sies det – men har det blitt flere arbeidsplasser? I år er det de som går på, eller prøver å få arbeidsledighetstrygd som skal slås ned med ljåen! Før kunne man legge de 3 siste årene til grunn for om man fikk ledighetstrygd eller ikke. Men nå er det kun siste år som gjelder. Dette vil selvsagt ramme mange, som sikkert ikke har flust med penger fra før. Og hva skal folk gjøre om de ikke får arbeidsledighets trygd, når de står uten jobb? Stimulere til jobb, sier regjeringa. Deres begrunnelse høres alltid så enkel ut. Det finnes vel ikke flere jobber enn det som er til enhver tid. De fleste politikere har liten erfaring med «grasrota» Fordi de aldri har vært der selv. De har pratet seg opp gjennom hele livet, uten og prøvd en normal jobb, og hvordan det livet fungerer.

Jeg blir mektig irritert når jeg ser at hvert år, er det en «motsatt Robin Hood-politikk» som gjelder. Ta fra de fattige, og gi til de rike. Det er regjeringa si det! I tillegg tapper de oljefondet urimelig mye. Noe som vil gå ut over kommende generasjoner. Men for dem gjelder nok ordtaket «-det er nå vi lever, og det er nå vi skal kose oss» Egoismen brer bare mer og mer om seg på alle mulige måter i samfunnet. Et ord som «solidaritet» tror jeg snart er borte i ordboka. Hvilket samfunn har vi skapt? Et samfunn hvor alle er sin egen «lykkes smed». Hvem skal bære tyngden på sine skuldre? Er det virkelig slik at de svake gruppene som jeg velger å kalle dem, skal ta byrden? Og hva vil dette føre til? Til hat, selvmord, psykisk syke, lave livskvalitetsmuligheter, tikkende bomber, opprør, m.m. Jeg tror ikke regjeringen med Erna og Siv i spissen forstår konsekvensene av sin «motsatt Robin Hood-politikk» Og hva føler egentlig de som har det «fett» fra før, at de stadig får skatteletter, delvis finansiert av de aller lavest begunstiget i samfunnet, trygdede, syke, arbeidsledige, kronisk syke, m.m. Får dere ikke «litt» dårlig samvittighet. Litt flau smak i munnen kanskje, eller lever «mye vil ha mer» i beste velgående uten tanke på hvor pengene kommer fra. Og hva slags liv disse som blir rammet må tilpasse seg til. Om det i det hele tatt går an å tilpasse seg.

Når det gjelder rikdom har jeg mang en gang spurt meg selv. Hva driver folk til å hele tiden ønsker å legge million på million. Et stadig ønske om å bygge formuen opp til store dimensjoner. For meg ville det vært utenkelig, i en tid hvor tross alt den store prosentsats lever i krig, tørke, sult og med sykdommer. Kanskje rikdom gjør noe med folk, slik at de klarer å leve i sin egen «boble» med skylappene på. Folk er folk, så kanskje hadde jeg vært der selv om jeg var i samme situasjon. Så glad jeg ikke er der. For meg er det viktigste å ha nok til å overleve, og kanskje «litt» ekstra, så man slipper å finregne på kroner og øre hele tiden. Men jeg kan ikke sitte å se på at Siv og Erna «klår» de svakeste gruppene hvert eneste år. Og hva blir de neste trekk. Enda 3 budsjett skal legges fram under deres regjeringstid. Jeg forstår ikke hvorfor dette ikke blir snakket og debattert mer. Og jeg forstår ikke hvorfor vi skal godta det. Jeg nekter å stå og se på en «motsatt Robin Hood-politikk.» Jeg snakker sikkert for veldig mange. Mange som har nok med å komme gjennom dagen og livet. Som ikke har krefter og energi til å protestere og ta opp kampen. Det er mange som blir rammet, men også dere andre burde ha reagert. Vis at det finnes litt igjen av solidariteten i dere!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags