Et budsjett for økte helseforskjeller

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger 

Regjeringens forslag til statsbudsjett som finansminister Siv Jensen framla for stortinget 12.oktober, er et forslag for økte helseforskjeller i Norge. Det er et statsbudsjett som nedprioriterer folkehelse, som viderefører effektiviseringskravet til sykehusene våre og er et budsjett som innebærer en mangelfull satsing på kommunehelsetjenesten.

Regjeringen viderefører sin politikk der viktige folkehelsesatsinger er kuttet. Budsjettet tar ikke inn over seg at forebygging av de store folkesykdommene er jobb nummer en. Forslag til budsjett mangler en folkehelseprofil. Det er beklagelig. Regjeringen opprettholder kuttet av gratis frukt og grønt for elever og satser ikke på mer fysisk aktivitet eller måltid i skolen.

Senterpartiet frykter at regjeringens forslag til sykehusbudsjett fører til kutt i pasienttilbud. Det kan føre til mer sentralisering av viktige tjenester og beredskap. Sykehusene må i 2018 innfri harde effektiviseringskrav. Sykehusene har nå store investeringsbehov, og må i tillegg spare opp egne midler for å sikre egenkapital til investeringer og nybygg. Dessuten må sykehusene finansiere kostnadene til nye, dyre legemiddel, og betale private tilbydere i ordningen fritt behandlingsvalg.

Regjeringen varsler at den vil videreføre «den gylne regel», som betyr et krav om høyere vekst i sykehusenes rus- og psykiatritilbud enn i somatikk. Problemet er at denne regelen ikke virker. Helse- og omsorgsdepartementet oppgir at den i psykisk helsevern heller ikke er oppfylt i 2017. Statsbudsjettet bygger ikke opp under Samhandlingsreformen. En forutsetning for den var at størstedelen av veksten i helsebudsjettet skal skje i kommunene. De siste årene har kommunene tatt over oppgaver og pasienter fra sykehusene, uten at penger har fulgt med. Senterpartiet etterlyser derfor en tydeligere satsing på kommunehelsetjenesten, inkludert sykehjem, dagaktivitetsplasser og pårørende sin situasjon. Det er store rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen. Senterpartiet etterlyser en særskilt satsing på dette i budsjettet for 2018.

Regjeringen kutter i tilskudd til å rehabilitere sykehjem. De fortsetter innføring av ordning der kommunene fra 2021 ikke får tilskudd til å oppgradere og rehabilitere sykehjem, men kun få støtte til å bygge nye plasser. Dette er håpløst for alle de kommunene som har store behov for å oppgradere og rehabilitere de sykehjemsplassene de alt har. Regjeringen tar ikke grep for styrke tilbudet om dagaktivitetsplasser. Tilskuddssatsen økes ikke. Over 10 000 hjemmeboende eldre med demens står i dag i kø for en dagaktivitetsplass. At regjeringen ikke vil gjøre mer for å bygge ut slike tilbud, er dårlig omsorgspolitikk. De som står uten et tilbud blir sykere og mer utrygge, og presset på pårørende og på de øvrige tjenestene blir større.

Budsjettforslaget er ikke et løft for kronikergruppene. 300 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet. Senterpartiet etterlyser en liknende satsing på psykisk helsearbeid i kommunene med øremerkede midler. I fjorårets budsjett ble det fremmet en opptrappingsplan for rehabilitering, som fikk sterk kritikk for å være finansiert av økte egenandeler og ikke å være konkret nok. Regjeringen har ikke lyttet til kritikken, og rehabiliteringsfeltet i kommunene er ikke løftet med dette budsjettet.

Regjeringen er en mindretallsregjering. Senterpartiet vil jobbe for nye grep og friske penger i statsbudsjettet for å styrke rehabiliterings, rus – og psykiatrifeltet, både i sykehus og i kommunene. Vi gikk til valg på å sikre tjenester nær folk. Det betyr et trygt sykehustilbud og en sterk kommunehelsetjeneste, og folkehelse for alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags