Idrettslag og sosiale forskjeller

Av
DEL

MeningerGjøvikregionen Helse og Miljøtilsyn IKS (GHMT) har i sin uttalelse vedr. en flerbrukshall på Vind idrettspark vektlagt at plasseringen antakelig ikke er positiv i et folkehelseperspektiv.  Styret i Vind IL er uenig, og svarer i OA 29.11 bl.a. at «det er neppe noen annen aktivitet som reduserer sosiale forskjeller mer enn tilhørighet i et idrettslag….»

Forskning gir ikke støtte til et slikt synspunkt. Snarere tvert om. 

Sosiolog Anders Bakken ved NOVA leder Ungdatasenteret og har vært opptatt av hva slags betydning det har å vokse opp i familier med ulik grad av sosioøkonomiske ressurser. I «Oppvekstrapporten 2017 - Økte forskjeller – gjør det noe?» fra Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet, har Bakken i Artikkel 8 omtalt «Sosiale forskjeller i ungdomsidretten – fattigdomsproblem eller sosial gradient?»

Gjennom nye analyser av Ungdata (190 000 ungdommer i alderen 13-19 år) framkommer blant annet at av ungdom som kommer fra familier som befinner seg langt oppe i det sosioøkonomiske hierarkiet (forstått som et kontinuum av 10 ulike sosioøkonomiske grupper, se Figur 1) trener over halvparten (53 prosent) i et idrettslag én eller flere ganger i uka. Tilsvarende tall blant ungdom i den laveste sosioøkonomiske gruppen er 29 prosent. Dette gir en forskjell på 24 prosentpoeng, noe som er betydelig høyere enn det som er dokumentert i tidligere norske studier.

For den interesserte leser vises til Bakkens artikkel.

I OA 30.10 gir lederskribenten støtte til GHMT i problematiseringen av tilgjengelighet. Det skinner likevel gjennom at med tilgjengelighet mener OA det å ha tilstrekkelig materielle ressurser, som penger til bussbilletten og sportsutstyr.  

Det er mer sannsynlig at vi står overfor forskjellige kulturer. Svært mye forskning viser nemlig at tilgjengelighet i økonomisk forstand, det å ha råd, ikke alene er tilstrekkelig for deltakelse, heller ikke på idrettsarenaer.

Ift. fysisk aktivitet og især deltakelse i organisert idrett viser Bakken at mangel på økonomiske ressurser alene ikke er forklaringen. I Ungdataundersøkelsene er ungdommene selv spurt og det er interessant at på spørsmålet om familien har hatt dårlig råd (gradering i fem grupper), så er det bare et mindretall som opplever at familien har hatt dårlig råd. Dette gjelder også i det aller laveste sosioøkonomiske sjiktet.

Hva skyldes så den store forskjellen i deltagelse i organisert idrett? Som Bakken skriver: «En mulighet er at den sosiale profilen i ungdomsidretten er uttrykk for kulturelle forskjeller i hva slags liv folk fra ulike sosiale lag ønsker å leve. I noen familier står idrett, trening og fysisk aktivitet sterkere enn i andre, og i den grad forskjeller i idrettskulturelle normer og verdier følger sosioøkonomiske mønstre kan dette bidra til ulikheter i ungdommers deltakelse i idrett».

Sosioøkonomisk status og helse henger sammen. De som befinner seg høyere opp i det sosiale hierarkiet, har bedre helse enn de som er lengre nede i systemet, fastslår Folkehelseinstituttet.

Det virkelig interessante spørsmålet om manglende bruk og tilgjengelighet ikke kan forstås som mangel på penger alene også gjelder andre folkehelseutfordringer, som foreldrekompetanse og kosthold. «Å lære seg å utsette gevinsten er et klassespørsmål», sier skribenten Ida Jackson.

De tre store områdene som preger folkehelsebildet er forskjeller i oppdragelse (dannelse og ikke minst stimulering til utdannelse), foreldrenes forhold til og synet på viktigheten av barnas fysiske aktivitet og deres kostholdsvaner. Samlet kalles dette foreldrekompetanse.

Hvis man mener alvor med å ville utjevne sosiale forskjeller så må i hvert fall flest mulig av arenaene være universelle, og tilbudene men også kravene må omfatte alle. Slike universelle arenaer er skolen, langt på vei også helsestasjonen og barnehagen. For noen tiår siden gjaldt det også den obligatoriske førstegangstjenesten i militæret (for gutter). Samfunn som tar mål av seg til å utjevne sosiale forskjeller, herunder sosial ulikhet i helse, må satse kraftfullt på disse arenaene.

Are Løken,

Kommuneoverlege i Gran og medlem av fagrådet i GHMT

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags