Sover fylkeskommunen i IKT-timen?

UKLOKT: – Vi mener det er uklokt og uforståelig at opplæringstilbudet med IKT-linje som gir generell studiekompetanse skal legges ned på Gjøvik, skriver artikkelforfatterne.

UKLOKT: – Vi mener det er uklokt og uforståelig at opplæringstilbudet med IKT-linje som gir generell studiekompetanse skal legges ned på Gjøvik, skriver artikkelforfatterne. Foto:

Av
DEL

LeserbrevGjøvik og Gausdal videregående skoler har i dag IKT-linjer som gir generell studiekompetanse, men har bestemt at dette opplæringstilbudet skal legges ned. I stedet skal det tilbys yrkesfagopplæring innen IKT, der elevene får fagbrev, men ingen studiekompetanse for videre studier. Vi som er foreldre til elever ved IKT-linja på Gjøvik nå opplever at ungdommene våre får en relevant, interessant og solid utdannelse, at skolen har bygd opp et sterkt fagmiljø av dyktige lærere, og at skolehverdagen gir spennende utfordringer og motivasjon til elevene. Det gir dem et godt kompetansegrunnlag for videre studier, en kompetanse som etterspørres av arbeidslivet og samfunnet som helhet. Vi mener derfor at det er uklokt og uforståelig at dette opplæringstilbudet skal legges ned.

Innlandet har sterke fagmiljøer innen IKT og teknologi, både i privat næring og i offentlige og akademiske institusjoner. Det er nok å nevne NTNU og NorSIS her på Gjøvik, Cyberforsvaret på Jørstadmoen, Industriparken på Raufoss og det nye nasjonale senteret for informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Det uttales ofte politiske ambisjoner om at Innlandet skal videreutvikle dette feltet, ja at Innlandet skal være i verdensklasse og ha løsningen på utfordringene Norge står overfor når det gjelder digitalisering. Alle deler av samfunnet har behov for kompetanse innen it-løsninger og informasjonshåndtering. Er det ikke også viktig å sikre lokal rekruttering?

IKT-linja ved Gjøvik videregående inneholder ei pakke av mange fag. Den er et kombinasjonsløp for elever som ønsker kompetanse innen programmering og utvikling av IT-systemer, med realfagsfordypning i matematikk og fysikk for studier på universitet og høyskole. Elevene kvalifiseres også for læretid og fagbrev. I tillegg til IKT-temaer som produksjon av hjemmesider, programmering og koding på ulike dataspråk, drift av IKT-systemer og IT-sikkerhet, omfatter fagene økonomi, regnskap og markedsføring, service og opplæring av kunder og brukere. I sum blir det langt flere timer enn vanlig studiespes, og arbeidspresset er høyt. Her får «datanerder» utvikle kreativiteten gjennom praktiske oppgaver. Det ligger mye motivasjon i det å se sammenhengen mellom teori og praksis. Samtidig ligger det en profesjonalisering i bunnen. Det må i denne sammenhengen være lov å trekke fram Dragan Pecenkovic som er en viktig drivkraft og en dyktig lærer og inspirator for elevene i IKT-fagene. Profesjonalitet, systematikk og arbeidsmetode står sentralt i undervisningen. Det virker helt «førgæli» å ikke ta vare på dette læringsmiljøet!

Kuben vgs i Oslo kaller seg «Teknologiskolen». Ved denne skolen har de valgt å satse på tre nye studietilbud med studiekompetanse: Teknologilinja, Informatikklinja og Robotikklinja. Rektor ved skolen blogger følgende på skolens hjemmeside: Felles for alle løpene er at de er fremtidsrettede, gir både teknologisk og digital kompetanse og de kombinerer teori og praktisk arbeid. Utviklingen gjør at vi med rette kan kalle oss «Teknologiskolen».

Våre ungdommer på Gjøvik har vært heldige, men vi kjenner mange ungdomsskoleelever som kan bli skuffet over ikke å få begynne på IKT-linja til høsten. Beslutningen kan endres NÅ, men det haster. Det gjelder å være våken i timen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags