FrP har et poeng – men bommer på egne mål

Av
DEL

LeserbrevI det siste halvåret har vi sett flere lokale opprør og protester mot innføring av bomavgifter. Etter at FrP overtok ansvaret for samferdselsdepartementet har antall bomprosjekter økt til tross for at FrP før valget i 2013 lovte høyt og hellig at de skulle fjerne alle bommer. Partiets samferdselsminister – både den gamle og den nye – påstår at de fortsatt vil fjerne alle bommer, men at flertallet i Stortinget tvinger dem til å gjennomføre en politikk som de sjøl er sterkt imot. Problemet er nok heller at FrP har lovet mye mer enn de kan holde i møte virkeligheten.

Før valget i 2013 var det ikke bare dette som ble lovet. Partiet lovte blant annet 100 milliarder i årlig skattelette som riktignok ble langt mindre; cirka 24 milliarder kroner årlig. Men skatteletten summerer likevel til omtrent det dobbelte av det ville ha kostet å fjerne alle bommene som utgjør 11 – 12 milliarder årlig. Med andre ord, det hadde vært fullt mulig å fjerne alle bommene uten at landets økonomi hadde gått av hengslene av den grunn – men ikke samtidig som Frps andre svært dyre valgløfter skulle innfris. I møte med virkeligheten valgte FrP skattelette for de aller rikeste framfor løftet om å fjerne bommene. Da går det ikke an å skylde på alle andre eller gråte krokodilletårer over at dette rammer folk flest. FrP må som alle andre ta ansvar for egne valg.

Men jeg skal gi FrP rett i en ting. Antall bomprosjekter at blitt altfor mange. Ett eller annet sted i papirrotet mitt har jeg en gammel rapport fra Vegdirektoratet som konkluderer med at bomfinansiering er den dyreste måten å bygge og finansiere veger på. Det er to grunner til det. For det første at de lokale myndighetene må ta opp lån for å finansiere sin halvpart av kostnadene. Renter og avdrag knyttet til disse lånene må betales gjennom bomavgiftene. Med stigende rentenivå, må vi følgelig vente at bomavgiftene vil øke i tida som kommer. Den andre viktige grunnen til at dette blir dyrt, er kostnadene knyttet til å innkreve bomavgiftene. Rapporten er så gammel at det gjerne forgikk i bemannede bommer.

Konklusjonen var at drift og innkreving utgjorde 20 – 50 prosent av bomavgiftene avhengig av trafikkgrunnlaget. Jeg har ikke sett nyere tall for dette, men jeg antar at det har gått betydelig ned etter at bemannede bommer er erstattet av automatisk registreringer. Men fortsatt antar jeg at disse kostnadene utgjør en betydelig andel av det kreves inn i bomavgifter spesielt der trafikkgrunnlaget er lavt, som for eksempel fv. 33 i Totenvika.

Slik det har blitt, finnes det knapt en eneste ny riksvegstrekning som ikke blir bomfinansiert. Dette vet alle lokale politikere. Lokalpolitikerne får i praksis valget mellom å godta bomfinansiering eller vente på ubestemt tid før deres veiprosjekt i det hele tatt kommer inn på den statlige prioriteringslista som for tida faktisk styres av FrP. Når FrPs samferdselsministere i tur orden står fram på TV og legger skylda på de lokale politikerne, retter de baker for smed – de er sjøl ansvarlig for hvilke prosjekter som blir finansiert over statsbudsjettet, og for at de velger skattelette for milliardærer flest framfor fjerning av bomavgifter for folk flest.

Jeg er ikke imot bomfinansiering i alle sammenhenger. Der det for eksempel bygges bru for å erstatte ei ferge, kan det være greit å ta inn bomavgift til brua er nedbetalt. Fergebilletten må uansett betales, folk slipper å vente og når brua er betalt, er det gratis å passere. Det må også være fornuftig å bruke bomavgifter som ett av flere virkemidler for å redusere og regulere trafikken i storbyområder slik det blant annet blir gjort i Oslo, Stavanger, Bergen og så videre.

Derimot er jeg skeptisk til å bruke bomfinansiering som et generelt virkemiddel for å bygge riksveger og etter hvert også enkelte fylkesveger. Det er dyrt og ikke minst kan det gjøre det vanskeligere å få aksept for å bruke bomavgifter til å regulere trafikken i storbyområder gjennom såkalte bypakker. Jeg mener at alle partier, inklusive mitt eget, bør gå gjennom politikken sin på dette området og vurdere når er bomavgifter et viktig og riktig virkemiddel, og når bør veger finansieres over statsbudsjettet, det vil si over skatteseddelen. Men det forutsetter også at alle partier med regjeringsambisjoner har et realistisk forhold til hva de lover i valgkampen. Politikk er å velge hva som er viktigst – ikke love alt til alle hele tida – det er det ingen som kan innfri uansett, slik FrP nå har erfart.

Hans Petter Olsen

Gruppeleder Vestre Toten SV

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags