«Ingen prat, ingen kontakt. Skal det være slik?»

MOBILFRI FERIE: – Vi har prøvd ferie både med og uten data, men forskjellen var som dag og natt. Til fordel for ferien uten. Anbefales, skriver artikkelforfatteren.

MOBILFRI FERIE: – Vi har prøvd ferie både med og uten data, men forskjellen var som dag og natt. Til fordel for ferien uten. Anbefales, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerJeg er forelder i middelalderen som tenker mange tanker, spesielt om natta er det mange forskjellige ting som passerer gjennom mine gråe celler. Men i de siste årene har tankene spisset seg mer og mer mot fremtiden til ungene.

Jeg har to barn og ønsker at de skal ha en god, sunn og trygg framtid. Vi bor på en gård med alle fordeler som det gir for å skape en trivelig, trygg omgivelse. Da de var yngre, var ungene mye ute, sommer som vinter. Svømming, gjemsel, krig, fotball, sykling, snekring, mekking, klatring, husking og så videre, om sommeren. På vinteren var det aking, snøballkrig, snøhullgraving, ski, og selvfølgelig mye innekos med legoklosser, bordspill, tegn eller boklesing. Hva er bedre enn å se barnet komme inn etter en dag med masse fysisk lek, og spør om ei brødskive med brunost og et herlig glass saft? Sliten og rød i kjakene.

Men de siste årene har det skjedd noe. Plutselig fikk vi høre at han eldste måtte ha en smarttelefon. Så lurte vi på hvorfor han trenger den. «Fordi alle i klassen har det». Og så begynte det. Han fikk arve min gamle, men den funka ikke godt nok. «For lite minne». Etter neste bursdag kjøpte han seg en egen mobil med alt han trenger av minne, spill, kamera og apper for å holde følge med sine kamerater. Tanken bak anskaffelsen for oss, var at vi ikke skulle utestenge ham der, for å unngå mobbetrusselen.

Det gikk helt greit i starten. Vi var obs på at han ikke skulle bruke den som vi voksne gjør, og han fikk ikke lov å bruke den på soverommet minst en time før leggetida.

Imidlertid hadde også lillesøster startet med protestsangen og ikke mye senere arvet hun smartsaken til fruen. Vi kunne jo ikke utestenge henne heller? Så gikk det et par, tre år. Alt gikk egentlig greit. De ble ikke helt besatt av smartgreiene og vi prøvde å være obs på å ikke bruke den selv alt for mye. Være et forbilde. Vi har innført en regel at telefonen ikke skal komme fram før frokost, ved spisebordet og etter klokka 19.00 om kvelden.

For oss voksne er det en klar utfordring, med alt av (u)sosiale media som rister, piper og roper høyt for å få oppmerksomhet. Men med å slå av det meste av varsler, går det noenlunde greit. Men en liten sanitær stopp, med hemmelig gjemt mobil i lomma, må inniblant til for å være godt nok oppdatert og ikke bli mobbet for å gi for sent tilbakemelding på snap, face, insta eller twitter. Nei det er slett ikke lett å være moderne!

Så ble det jul igjen for snart 2 år siden. Da sto det plutselig en X-box under treet. Gud må vite hvor den kom fra, men den var der. Nissen hadde handlet den brukt med en haug av spill som fulgte med i samme slengen. Ok. Greit. Noe med utestenging og greier…

Pappa syntes også det var artig med Forza. Et spill som handler om raske biler som kjører så fort som overhode mulig rundt i en fantasiverden som ligner veldig på den ordentlige. Trafikkregler blåste vi i. Dette her handler om fart. Det liker vi. Og så er det Steep, som dreier om bratte fjell, ski, fallskjerm og snøbrett. Kult. Siste spill som jeg likte godt var Fifa 18. Trivelige og spennende spill for oss fossiler.

I første ukene var det liksom greit for ungene med disse spillene, men etter kort tid ble de kjedelige, og ikke lenge etter brukte eldstemann sparepengene sine til anskaffelse av Overwatch. Et spill som noen av klassekamerater spiller. Innenfor aldersgrensen. Handler om en slags robotfigurer som må beskytte et område med forskjellige type våpen. Du kan spille på lag med andre, og du skårer poeng med å holde de på avstand og utenfor området som skal beskyttes. Ikke noe blod eller stygge greier, bare å skyte og sprute. Vinner du, så får du nye utseende og rustning.

Her merker vi at spillet setter seg mer inni hode/kroppen. Spiller de dette senere på kveldstid, sover de kort og drømmer mer. Lag med psykologer som får godt betalt i spillefabrikken, jobber dag og natt for å skape de mest avhengighetsskapende spill. Jeg har prøvd å følge litt med i bakgrunnen, men jeg blir helt svimmel av alt bråket og det som skjer på storskjermen. Selv om dette er et ganske snilt spill i forhold til for eksempel Fortnite eller GTA.

Barna begynner å danne mye fokus på det med data. Vi har satt opp strenge regler og begrensninger for å unngå at dette tar overhånd. Det funker bra. Herlig med noen dager uten fokus på dataspill. Søndag er familiedag. Blir det spill på en regnfull dag, så er det Monopoly eller andre bordspill. De er veldig glad i å være kreative med blyant eller lese ei (papir) bok. Alle synes det er trivelig og avslappende. Det er faktisk mindre søskenkrangel, så verdt å prøve.

Reiser vi på ferie, så er det uten (godt fungerende) wifi og uten nettbrett. Mobil er med, men det er stort sett for å høre på musikk eller (for all del) å ringe... Vi har prøvd både med og uten data, men forskjellen var som dag og natt. Til fordel for ferien uten. Anbefales. Faktisk. Også til oss voksne! Vi er mye ute, får masse fysisk aktivitet og det er mye prating og latter.

Jeg vet ikke hva det er, men jeg blir rett og slett bekymret når jeg ser 8-åringer som er på ferie og sitter inne i bobilen og spiller dataspill som vi voksne får mareritt av. Far og mor koser seg ute med mobiltelefon i ene hånda og et glass godt i den andre. Ingen prat, ingen kontakt. Skal det være slik?

Skal vi bare slutte med å kommunisere med de dingsene vi er født med? Er det liksom greit at barn og unger slutter og se hverandre i ansiktet og bare sender meldinger med smilefjes, knyttet neve eller langefinger, for å fortelle noe? Jeg synes det rett og slett er utrolig skuffende å se. Barn i 11-12 årsalder som sender bilder av edle deler på snapchat for å nå jenter. Er dette framtida?

Jeg synes vi foreldre må klø oss i hodet og få fornuften tilbake i skallen. Komme i gang med vanlig kommunikasjon med barna våre og gi dem kjærlighet uten interaksjon av elektronika. Få telefonen/data ut av soverommet for å få ro i kroppen, begrens dataspill/skjermtid og nyt samholdet i familien. Nå, Cold Turkey!

Lykke til!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags